Sukker – hvordan påvirker sukker barnet vårt?

Helt fra starten er vi rett og slett programmert til å like søtt. Morsmelken i seg selv er en tykk og søt fløte, så det sier seg jo selv at vi søker etter matvarer som smaker søtt når vi har lyst på noe. Men hvitt sukker er noe vi faktisk ikke trenger, tro det eller ei. Det står fremdeles i enkelte laerebøker at kroppen daglig trenger å spise 125-150 gram karbohydrater for å dekke hjernens behov for sukker. Det er ikke korrekt, da mengden glukose som hjernen vår trenger kan kroppen lage selv gjennom nedbrytning av fett og tildels proteiner.. Vi trenger absolutt ikke noe inntak av sukker, sier Viljen Poleszynski i sin bok “Sukker – en snikende fare”.

TEKST: MELISSA THELWALL

Vi har akkurat feiret en tre-åring hjemme i hus og hatt tre dager med kakespising. Jeg vet at sukker har en påvirkning på et lite barn, men etter å sett dette i praksis hos mange barn blir jeg påminnet igjen på hvorfor jeg ekstremt sjeldent gir barnet mitt sukkerholdig matvarer.

For hva gjør egentlig sukker med en liten barnekropp?
Jo, nå skal dere høre. Det gir dem et blodsukkernivå i form av en berg-og-dal-bane. Et raskt blodsukkerfall gjør at adrenatlinet pumpes ut i blodet fordi kroppen ser på det som en fare for at blodsukkeret synker brått. Og da får vi uheldige reaksjoner hos barna som mange kjenner til.

Leiebil Spania – Garantert billigst

De ender opp med å bli ”gira”, høylytte, ukonsentrerte og til og med sinte og aggressive. Sukker forstyrrer balansen i kroppen vår på flere måter. Blandt annet svekker det immunforsvaret vårt, og gjør oss dermed mer utsatt for infeksjoner.

For eksempel er det altfor lite kjent at det å kutte ut sukkeret er effektivt for å forebygge forkjølelse. For det andre blir hormonbalansen vår endret når insulinnivået øker. Nærsynthet og kviser kan ifølge nyere forskning skyldes at kroppen produserer for mye insulin, som fremmer vekst av øyeeplet og økt talgproduksjon i huden (les; kviser).
Og så er det slik at sukker tapper kroppen for viktige vitaminer og mineraler nødvendig for barnas utvikling og adferd.

Midtbyen ungdomsskole i Århus, Danmark, mottar årlig ca. 45 elever som er oppgitt av lærere, pedagoger og psykologer på andre skoler. Passive elever med destruktiv adferd og sterk avhengighet av sukker. Enheten behandler elevene med sunn mat, vitaminer og mineraler som tidligere drakk Cola og spiste slikkerier og boller til alle døgnets tider. Frokost, formiddagsmat, frukt og kosttilskudd ble en del av elevenes skolehverdag.

Resultater viste seg ved at mange “verstinger” ble til “bestinger” og fikk gode eksamener. – Skal vi forebygge barne- og ungdomskriminalitet, må man hindre at den oppvoksende generasjonen blir feilernært og sukkeravhengig, mener spesiallærer Frede Bräuner.
– Dette er ikke hele løsningen, men en viktig del av den.

Hva er sukker?
Foruten strøsukker så gjelder det eksempelvis honning, fruktsukker, melkesukker, melis og rørsukker. Også andre raffinerte produkter som hvitt mel, pasta eller polert ris omdannes i kroppen til sukker og gir samme effekt.

Ønsker du å redusere inntaket av sukker, kan du sortere matvarene du spiser etter hvor høyt sukkerinnholdet er. Her er noen matvarer listet opp etter synkende sukkerinnhold.
Med “sukkerinnhold” menes her tilsatt sukker og lettopptagelige karbohydrater, regnet som andel av varenes totale energiinnhold.

90- 100 prosent: Pakninger med farin, sukkerbiter og lignende. Brus og saft, inkl. fruktsaft/juice. Kompotter og syltetøy, mange frokostblandinger og de fleste barnegrøter og annen barnemat. Syltede grønnsaker som agurk og rødbete. En rekke friske og tørkede frukter.

70- 90 prosent: De fleste frokostblandinger, kornsorter og ferdige blandinger til kaker, jevning og supper. Frukt og bær. Enkelte hermetiske grønnsaker som bønner og mais.

40- 70 prosent: Noen lyse sjokolader, de fleste brødsorter, magre melketyper (lettmelk, skummet melk, søtet yoghurt), mange iskremer, enkelte grønnsaker (gulrot, nepe).

20- 40 prosent: Mange grønnsaker, noen sjokolader.

0- 20 prosent: De fleste nøtter, en del mørke sjokolader (over 70 % kakao), alle varianter av kjøtt, fisk, skalldyr, fugl, egg, alle former for fett og de fl este ferdigvarer som består av mest fett, som majones og remulade.