Spanias spennende fortid

Så sent som i 1970 årene fant man fossiler av noen kjempestore fotavtrykk oppe i Rioja. Ikke var det spor av menneskelige vesener og ikke var det spor etter noen kjente dyr, heller ikke var det bare noen få og enkle spor. Man ristet på hodet, men var ikke i tvil, det måtte bare være spor etter fortidens giganter, dinosaurene!

Tekst Solfried Gjelsten

Utgravingen og avdekkingen av flere og flere spor gjorde ikke forundringen mindre. Her hadde det en gang i tidenes morgen travet en rekke forhistoriske dyr nordover mot Baskerland, ikke bare en art men fl ere forskjellige typer, til og med den gigantiske kjøtteteren, Tiranosaurius Rex ! Her hadde de vandret både planteetere og kjøttetere, den samme ruten om ikke akkurat samtidig, både de som gikk på fi re og de som gikk på to, og sporene kunne følges så langt som godt over 20km.. Landskapet var forresten et helt annet den gang disse dyrene rådde grunnen, enn i dag da fjellene dominerer området. For 150 millioner år siden, i Jura tiden, var Rioja et fl att og fruktbart lende med sjøer og store elver mens havet Tethys, som dekket store deler av Europa , også strakte seg inn i Spania og skjulte hele Ebrodalen.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Den grønne overfloden skapte rikelig næringsgrunnlag for de store dyrene. Terrenget minnet ellers om elveutløp, eller deltaer , og grunnen var både leiraktig og fuktig. Kanskje ikke så rart at dyrene satte spor etter seg, spor som tørket inn og senere ble fossile under vekten av sedimentene som etter hvert dekket det hele. I nærheten fant man også en mengde fossiler av fisk, skillpadder og krokodiller samt en forstenet, kraftig trestamme midt oppe i det hele.. Alle funnene ga arkeologene opplysninger nok til å kunne fortelle mange interessante ting om dinosaurene, som hvordan de levde, hva de åt, hvor store de var og til og med hvor fort de hadde beveget seg. Sporene nord i Rioja er forresten ikke de eneste spor etter dinosaurer i Spania.

I 2004 kunne pressen fortelle om et nytt og fantastisk funn i Riodeva, i Terruel provinsen. Fossilet av et to meter langt dinosaurbein tyder på at dinosauren selv måtte ha vært hele 35 meter lang med en vekt på 50 tonn. Man fant også en 30 centimeter bred negl i det samme området. Forskerne mener at dette må være en helt ny dinosaurtype, og så vidt jeg vet har den enda ikke fått noe offi sielt navn. 150 millioner år er imidlertid så lang tid tilbake at vi i dag har vanskelig for å fatte hvor lenge det egentlig er siden. Litt bedre blir det om vi forfl ytter oss fram til det man har funnet fra en million år siden, skjønt det er lang tid det også. Fordelen er at vi i alle fall kommer bort i menneskelige vesener, og får en følelse av at dette er noe som angår oss litt mer enn de forhistoriske gigant dyrene.

For nesten 20 år siden kunne avisene fortelle den oppsiktsvekkende nyheten at man hadde funnet skjelettet av en kvinne oppe i Pyreneene, en kvinne som hadde levd for en million år siden ! Vi ventet spent på fl ere opplysninger, men ventet forgjeves. Derimot fi kk vi høre om funn som var gjort rett nord for Almeria, i Ocre, der man hadde funnet skjelett av sabeltann tigere fra Afrika og hyener som var en million år gamle. Vel, eldgamle dyreskjelett var kanskje ikke så sjeldent, men det rare var at hodeskallene var knust på dyrene. Forskerne tolker dette som rent menneskeverk, selv om man enda ikke har funnet noen menneskelige knokler i nærheten.

Da skulle oppdagelsen av Atapuerca ene vise seg å være langt mer interessante og oppsiktsvekkende, ikke bare for Spania selv, men like meget sett i verdenssammenheng. Arkeologisk er funnene i Atapuerka gull verdt når det er snakk om menneskets historie i Europa, og mange gamle teorier måtte endres. Atapuerca ligger litt sydvest for Burgos, og slik det ofte har skjedd, ble de berømte grottene funnet ved en tilfeldighet. De første funnene, noen tenner, ble gjort av noen guttunger som lekte seg nær grottene. Både de og alcalden på stedet antok at det bare dreide seg om noen dyretenner. Det var først da en arkeolog fikk se funnet, at det begynte å skje saker og ting. Grottene ble funnet under borgerkrigen da man hadde langt andre ting å styre med enn gamle, mystiske tenner. Først i 1950-årene begynte man så smått å undersøke om det skulle være noe mer av interesse i nærheten.

Det ble flere undersøkelser og utgravinger i årene som fulgte, men det var først i 70 årene at det ble fart i sakene. Det viste seg etter hvert at dette var grotter som inneholdt hittil ukjente rester fra stadig eldre tider. I dag er området kjent viden om som et av de mest lovende og viktige arkeologiske funnsteder i hele verden. Et av de viktigste funnene til nå skjedde i 1994, da de fant rester etter arten Homo Antecessor, som regnes for ”The Missing Link” mellom neandertahlerne og vår egen menneske art, Homo Sapiens, Sapiens Cro Magnon. Restene man fant etter Homo Antecessor viste seg å være rundt 800 000 år gamle. Enda vil det ta lang tid før man har utforsket alt som er å finne i disse grottene der oppe i Atapuercafjellet. Jo dypere man kommer jo eldre blir funnene, det eldste foreløpig er restene etter en kniv som er mer enn 1,2 mill. år gammel. Flere bøker om disse utgravingene er allerede på markedet, og fra tid til annen hører vi også om nye funn, det blir spennende å følge med framover.

Gjør vi et langt hopp fram til tiden da neandertalernes æra går mot slutten, finner vi Europas siste rester etter dem helt sør i Spania. For vel 40 000 år siden hadde kulden drevet dem lenger og lenger sydover, til områder med sol og varme. Holder vi oss til våre egne nærområder, har man faktisk funnet en grotte, cova de Dall, som ligger vel 5 km. nærmere Castell de Castell, i et område som tilhørte Tarbena i flere 100 år. I denne grotten har man funnet rester etter både neandertalere og homo sapiens, sapiens cro Magnon, begge artene har en gang for mellom 30 og 40 000 år siden, bodd i denne grotten, selv om de ikke akkurat bodde der samtidig. Det finnes også noen grotter i Gallineradalen, grotter med huletegninger man påstår er hele 35 000 år gamle.Når det gjelder huletegninger, som det er ganske mange av her i Spania, finner vi de mest spektakulære hulemaleriene nord i landet. Den mest kjente er selvfølgelig Altamira grotten med malerier som ikke står mye tilbake for de berømte franske hulemaleriene i Lascaux grotten. Ellers er det mange grotter fulle av hulemalerier i nord Spania.

En ting er i grunnen ganske spesielt å merke seg, nemlig at hulemaleriene hører til i nord mens huletegningene er noe vi først og fremst finner i sør. I nord er det snakk om dekorasjoner inne i grotter, i sør derimot finner vi tegningene ute under fjelloverheng, eller ”abrigoer”, som de heter her i Spania.

Alle epoker i dette landet kan vise til synlige og vel bevarte minnesmerker som forteller oss om tidligere tiders liv og kulturer. Beveger vi oss inn i historisk tid, har vi også muligheten til å bli ”kjent” med et utall av spennende personer, kultur personer, konger og krigere. Her er det utømmelige kunnskaper å øse av. Mitt evig tilbakevendende spørsmål i denne sammenheng er: ” Hvorfor i all verden er Europa generelt så lite opptatt av den spanske historien, hvorfor konsentrerer de seg nesten bare om land som England, Frankrike og Tyskland?” .

Selv i store historiske verk blir Spania meget stemoderlig behandlet i forhold til de andre landene. En gang fant jeg tittelen ”Den spanske arvefølgekrigen”, og jeg tenkte Endelig! Men kapitlet handlet først og fremst om striden i Europa som følge av arveproblemet i Spania, og lite eller ingen ting om krigen i selve Spania.Forstå det den som kan!

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania utgave 6 i 2010.