Solflekker og klimaendringer

I disse finanskrisetider, er det lett å glemme debatten om klimaendringer. Noen kaller ”klimahysteriet” for bedrag, bløff og ”big business”. Nå setter forskere i gang å jobbe med koplingen mellom solflekkaktivitet og klimaendringer.

Milliarder på milliarder har verdens politikere bevilget til det de trodde var et godt formål, nemlig kampen mot menneske skapte klimaendringer. Alt har dreiet seg om å redusere utslippet av CO-2. Tidligere visepresident i USA ble aldri president. I stedet laget han en film som satte skrekk i alle som så den, inkludert politikerne. Så betatt var de, at han attpåtil fikk Nobels Fredspris. Siden den gang har imidlertid mange fått summet seg.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Nå anklages Gore for løgn og bløff. Faktisk har britisk Høyesterett behandlet denne filmen, ”An Inconvinient Truth” som vises i undervisningsøyemed i Norge. Retten identifiserte hele 9 faktafeil i Al Gores kontroversielle film.

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romforskningsinstitutt er en av dem som mener at Al Gore jukser. Brekke er blant annet svært skeptisk til såkalte ”bildebevis” som viser at isbreer trekker seg tilbake. Han sier at breene har skrumpet inn i snart 100 år. Gjennomsnittlig har norske breer gått tilbake de siste åtte årene etter en vekst på 90-tallet. Men brefronten er i dag på ca. samme nivå som på 60-tallet. Det såkalte ”bildebeviset ”til Al Gore om breen som har forsvunnet på Kilimanjaro, mener Brekke er manipulering med fakta fordi det har vært stor avskoging rundt fjellet og dermed langt mindre snøfall på toppen.

Han mener det er feil at filmen ukritisk brukes i de norske skolene. Brekke er et godt eksempel på nivået i klimadebatten. Den som har andre meninger enn det politisk korrekte, i samsvar med FNs klimapanel, har fått gjennomgå. Han har blitt kalt både klimabølle og verre ting. Kan klimaendringene, som ingen bestrider, skyldes andre ting enn CO2 utslipp fra menneskelig aktivitet?

Er snakket om klimaendringer bare en bløff

Stadig flere forskere synes å mene det, og solforskere hevder at sammenhengen mellom solflekkaktivitet og klimaforandringer ikke er avklart. En solflekk er et område på solens overflate med lavere temperatur enn dets omgivelser, og med intens magnetisk aktivitet. Solflekkene har en temperatur på 4000-4500 K grader (K=1000), mens områdene rundt har en temperatur på rundt 5700 K. Denne temperaturforskjellen gjør at solflekken blir seende mørkere ut enn områdene rundt. Solflekkintensiteten varierer og er på sitt høyeste hvert ellevte år. Solflekkaktiviteten påvirker nordlyset, som vil ha en tilsvarende økning i aktivitet.

Nå er imidlertid aktiviteten helt uvanlig lav, så lav at man må tilbake til 1933 for å finne flere solflekkfrie dager. Sola går som nevnt fra å være veldig aktiv til lite aktiv, og opp igjen i en 11 års syklus, men det merkelige er at forskerne fortsatt leter etter solflekker, selv om aktiviteten skulle tatt seg opp igjen i fjor. I tillegg er utstrålingen lavere enn de siste 30 årene. Forskerne mener at jo flere solflekker og aktivitet på solen, jo mer ultrafiolett stråling (UVstråling). Denne treffer de øvre lagene av atmosfæren vår. Det gjør igjen at lufta der oppe blir varmere. Under varmerekordene sommeren 2003, var solflekkaktiviteten på sitt maksimum. Nå er det altså liten aktivitet, og det skulle borge for kaldere vær på jorden. Og isen øker igjen, sammen med breene.

Forskere har også studert styrken på orkaner det siste hundreåret. Resultatene er oppsiktsvekkende. Når solflekkaktiviteten har vært høy, har orkanene vært svakest, og motsatt: Liten solflekkaktivitet, sterkere orkaner. I klimadebatten har CO2- utslippene fått hele skylden for sterkere orkaner. Styrken på orkaner avgjøres av temperaturforskjellen mellom hav og luftlag. Dersom luftlagene varmes opp på grunn av solflekkaktiviteten, blir forskjellen mellom vann og luft mindre. Men spiller også fenomener som ”El Nino” inn.

Statistiske analyser antyder imidlertid at orkanstyrken reduseres med 10 prosent for hver hundrede solflekk som dukker opp, ifølge tidsskriftet ”Nature.” I følge analyser som går mange tusen år tilbake i tid, har det alltid vært store klimaendringer på jorda, og det lenge før mennesket visste hva CO2 var. Nå viser også forskningen på dette området at disse omslagene til forverrede værforhold noen ganger har skjedd så brått at en rekke dyrearter er blitt nedfrosset i løpet av få timer.

I Alaska og Sibir er det i områdene rundt polarsirkelen funnet hundretusener av store pattedyr i tette grupper i permafrosten, helt intakt med kjøtt og pels og med det siste måltid i magesekken før de på grunn av frosten, stupte i døden i løpet av noen timer. Dette skjedde for omkring 11.000-12.000 år siden. I mange hundre år før denne katastrofen, var klimaet i Sibir svært så behagelig med frodige sletter og over 20 meter høye frukttrær. Her vandret både sabeltanntigrer, kameler, hester og mammuter omkring i stort antall. Mammutene døde så brått i dette klimaskiftet at plantene de hadde i magesekken fremdeles var ufordøyd – planter som blåklokker, smørblomst og villbønner. Dette er planter som ikke finnes i Sibir i dag.

Foreløpig er nok den sikreste konklusjonen at vi trenger mye mer forskning på både sola, atmosfæren og orkaner før vi kan si noe sikkert om de kompliserte sammenhengene som kan finnes mellom dem. Likeså om hvorfor klimaendringene skjer.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania utgave 5 i 2009.


Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler