Småplukk fra spansk Historie

Det er så rart med det, vi leser litt her og litt der, eller vi hører et foredrag, og syns det meste er svært så interessant, likevel glemmer vi det meste. Siden ett og annet kan være artig å huske fra den spanske Historien, har jeg samlet et lite knippe av slike spesielle ting i dagens artikkel.

Tekst: SOLFRIED GJELSTEN

– Det rareste jeg noen gang har kommet over, gjelder en eldgammel badeskikk i Alicante området, der “badevannet” simpelthen besto av Alicantevin. En stor tønne med vin ble tømt opp i badebaljen, der den badende ble plassert etter først å ha blitt smurt inn med en blanding av nellik, olje og vanilje. Opprinnelsen til denne skikken går helt tilbake til romertiden da man mente et slikt berusende bad var spesielt heldig for den som om kort tid skulle føde. Så sent som på 800 tallet var skikken fremdeles i bruk, men i dag tror jeg neppe dette er ett av tilbudene i moderne Spa.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

– I historien blir kong Filip IV omtalt som en utgammel mann da han giftet seg for annen gang med sin niese på 15 år. Kongen var da 42 år gammel! I våre dager regnes en mann på den alderen for rene ungdommen. I middelalderen derimot , nærmere bestemt fra år 1000 til 1400, var det litt av et særsyn at tre av Castillas konger faktisk ble eldre enn 60 år. Den eldste av dem var Alfonso V (1033-1109).

– Så sent som i 1880 har man funnet ut at bare 20% av Europas innbyggerne var over 60 år gamle. Ser vi på statistikken over levealderen i Spania, kan vi virkelig bli sjokkert når vi får vite at den helt fram til 1860 ikke var mer enn 29,8 år! De neste 50 årene steg den statistiske levealderen til 40,9 år, noe som for oss fremdeles virker skremmende lavt, selv om vi er klar over at både barnedødeligheten og de fattiges vanskelige liv spiller inn. I våre dager kan man jo nå en alder av 100 år uten at det er noen stor sensasjon.

– En ting vi ofte kan lure på, er hvorfor vi aldri hører om noen hjelpeaksjoner etter store naturkatastrofer i gamle dager. Her i Spania hender det jo rett som det er at regnet forårsaker store oversvømmelser, som ødelegger både avling, hus og liv – eller det kommer haglbyger med hagl så store som golfballer, eller til og med som tennisballer slik det skjedde i år. Andre ganger kan det være lange tørkeperioder som også ødelegger alt som vokser. Både på 12 og 1300 tallet fortelles det om mange slike katastrofer, men aldri om at det ble gjort noe for å hjelpe de som trengte en håndsrekkning i nøden. Dette hadde likevel sin årsak.

For det første mente man at naturkatastrofer og fattigdom var en privat affære som det offentlige ikke hadde noe ansvar for, og heller ikke kunne gjøre noe med. Videre var dette med hjelpeaksjoner en fullstendig fremmed tanke for folk i sin alminnelighet, hver og en hadde mer enn nok med seg og sitt. En annen ting var at forholdene i samfunnet heller ikke gjorde det særlig lett for noen å yte hjelp. Det dårlige og mangelfulle veinettet passet bedre for kløvdyr, med en maks lasteevne på ca. 130-180 kg per. dyr, enn for vogner som kunne fått med seg mye mer. Langs Middelhavskysten kunne man selvsagt brukt båt om det ikke hadde vært for piratfaren. De som levde av å reise land og strand rundt med varer våget seg derfor sjelden ut på sjøen, til det hadde de livet for kjært. De var ikke av de rikeste i landet heller, så bare det å skaffe seg en vogn til varene sine, var nærmest en umulighet. En vogn kostet nemlig like meget som 20 mål jord! Resultatet ble derfor at handelsmennene kuttet ut kornet, som var omfangsrikt og tungt, til fordel for kostbare og lette ting, som f.eks. krydder og silke, beregnet på de rike adelsmennene. Dermed ble det matmangel, prisene steg og de fattige sultet.

– I våre dager er folk snare til å klage på dårlig lønn, men hva skal vi da si om lønnsnivået på 1300 tallet ? Oversikten jeg har sett gjelder riktignok for England, men lignende forhold gjaldt faktisk over hele Europa:

Årslønna for Handverkere og landarbeidere lå på 1,5 pund.
Bønder tjente 2,5 pund
Riddere derimot kunne tjene opp til 60,0 pund
Adel og biskoper tjente rundt 1 500,0 pund
Mens enkelte privilegerte kunne få 20 000,0 pund for året.
De sosiale forskjellene den gangen var uten tvil vesentlig verre enn i våre dager.
– Mens vi nå er inne på dette med penger, så tror jeg trygt jeg kan påstå at det fantes finanskriser før i tiden også.

Nå tenker jeg på de vanvittige tilstandene i Spania på 1600 tallet. Det hele startet i 1628 da prisene plutselig falt med 9 %, til folks store og gledelige forbauselse. Gleden varte omtrent i 13 år men da var det også slutt. I august 1641 føk nemlig prisene rett til værs, og steg med vanvittige 93%! Sjokket var formidabelt, men allerede i september samme år, datt prisene ned igjen med 87%, og folk roet seg noe. På lønnings siden i tiden 1650 – 1679, fikk man i Andalucia en stigning på 36 %, men hva hjalp det når prisene i samme periode steg med 57%.

Jeg har, kort sagt, en følelse av at forbrukerne den gangen måtte ha visse problemer med styringen på husholdningsutgiftene sine.

– Noen har kanskje lurt på hvorfor Kong Carlos II valgte Bourboneren Filip V som sin arving til den spanske tronen. Spania og Frankrike var jo ikke akkurat verdens beste venner bestandig, så hva var grunnen? Årsaken var først og fremst slekts forholdene. Filip V var nemlig barnebarnet til Solkongen, som var gift med Theresa, datter av den spanske kong Filip IV.

Selv var Ludvig XIV sønn av Ludvig XIII som var gift med Ana av Østerrike, Filip IV`s søster. Disse ekteskapene på tvers av landegrensene var utelukkende politisk begrunnet for å skape fred mellom rikene. Rivalen til Spanias trone var, som vi vet, erkehertug Karl i Østerrike, sønn av Filip IV`s andre datter Margrethe. (Henne vi ser på maleriet “Las Meninas” av Velazquez ). Dette ble da også årsaken til arvefølgestriden i Spania (1700-1713), der altså Filip V gikk av med seieren.

– La meg så til slutt bare ta med litt jernbanehistorie. Landets første jernbane ble lagt mellom Barcelona og Mataro. Forberedelsene startet i 1843, men banen ble ikke åpnet før i 1848. Likevel hadde Spania også bygd en tidligere jernbane, nemlig den på det spanske Cuba, og som ble åpnet i 1837. Til sammenligning ble den første norske jernbanen åpnet i 1854, og gikk mellom Oslo og Eidsvoll.

Jeg skulle gjerne ha tatt med flere slike små klipp fra Historien, men nå har jeg ikke plass til mer i denne omgang. Kanskje kan jeg fortelle mer ved en senere anledning.

Denne artikkelen har tidligere blitt publisert i Aktuelt Spania 2012




Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler