Rastro – Bruktmarked i Guardamar Spania

De som ikke er blitt veldig kjent i Spania, som kanskje besøker landet tidvis, som for eksempel nå i løpet av sommeren, kjenner kanskje ikke begrepet ”Rastro”. Det dreier seg om et marked, gjerne i utkanten eller utenfor byen eller landsbyen, eller kanskje midt på torget? Det er noe mer enn vi i Norge ville kalle loppemarked. Det dreier seg om salg av brukte ting, gjerne gamle ting. Men å kalle det antikvitetsmarked ville bli feil, selv om nok noen av selgerne vil ha deg til å tro det. For det er langt mellom ting av særlig verdi, selv om det nok kan forekomme.

TEKST: TORE M. FOTO: BENTE PUIG

Vi går ut fra at, som i Norge, kan organisasjoner og institusjoner arrangere rastro som et inntektsbringende element til sin drift, det være seg husmorlag, musikkorps, petancaklubber og andre ideelle organisasjoner, basert på salg av brukte artikler som er gitt av folk som av en eller annen grunn trenger å kvitte seg med dem. Men det er i Spania mer alminnelig at Rastro er en levevei.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Ved Torreviejas naboby, Guardamar, på den andre siden av kystriksveien N-332 er det hver søndag formiddag Rastro. Med et yrende folkeliv, parkeringsproblemer og uforsiktigheter i trafikken. Uforsiktighetene i trafikken oppstår av diverse årsaker, som for eksempel at bilistene, i dette tilfelle ofte bøllistene, gjerne sakker farten for nesten å stoppe helt opp for å undersøke hvordan man kommer til rastroet. Og det er ikke alltid de som kommer bak er helt forberedt på at noen nesten stopper opp for å undersøke hvordan man kommer til rastroet. Og slikt kan det ofte bli ti dels store bulker av, eller det som verre er.

Sperringer
Det har ofte forundret oss at politiet må ha satt opp fysiske sperringer for å hindre parkering på den strekt trafikkerte kystriksveien, og at fremdeles tar fotgjengerne seg over sperringene for å krysse veien. La oss håpe dette bedrer seg når fire felts veien er ferdig i all sin prakt forbi Guardamar. Da MÅ fotgjengerne gå de få hundre meterne, og de kan gå hvor makelig de vil, for så å krysse veien via en undergang som er garantert bilfri. Kanskje burde farten også vært satt ned her. Det er bare det at resten av uka er det jo ingen grunn til fartsreduksjon, for egentlig er veien både fin og oversiktlig. Nuvel, til Rastro!

Rastro
På Rastro har selgerne hvert sitt faste område som de betaler en grunnleie for, akkurat som på de tradisjonelle markedene. Prisen kan være avhengig av antall kvadratmeter, men er uansett symbolsk. Allikevel innebærer det en betydelig dagsinntekt for grunneier, for det er mange som tilbringer søndagen med å tilby sine varer her. Akkurat her ved Guardamar er det innehaveren av den nærliggende restauranten som nyter godt av dagsprisen til de handlende, og han har selvsagt en betydelig økning av dagsomsetningen takket være rastroet.

Utvalget er ganske stort. Man kan finne ting som er gammelt og interessant, og man kan finne ting som er gammelt og helt uinteressant. Vi påstår fremdeles ikke at det er antikviteter, men skal samtidig medgi at mye befinner seg helt i nærheten av å være nettopp det.

Søppel til velsignelse
I den andre enden av skalaen kan man finne på og oppleve ”salgsboder” som ser ut som rene søppelplassen. Hauger med hva vi vil kalle for rent skrot bli faktisk solgt, og kjøpt. Vi har latt oss fortelle at spesielt arabere, uten residencia, men lovlig til stede som turister, kjøper opp den slags og tar det med hjem. Omtalen vil ha det til at dette stort sett dreier seg om marokkanere. Vel hjemme, etter endt ”innkjøpsreise” blir smådelene sortert, pusset og gnidd til de kan selges som brukbare til for eksempel en rørlegger, en som driver et mekanisk verksted. eller noe sånt. Inntekten av denne kombinasjonen av forretning og vedlikeholdsverksted kan fø en familie, sies det.

Mangfold
Det får nå være som det være vil. For en som besøker rastroet mer som turist enn som egentlig kjøper er det selvsagt interessant å legge merke til mangfoldet i vareutvalget. Det mest bemerkelsesverdige er raritetene og ”skrotet”, men man skal være oppmerksom på at rastroet i noen grad fungerer på samme måte som et handelsmarked også. Men altså med mindre utvalg av det vi vil kalle ”normale” ting. Her er for eksempel også en liten grønnsaksavdeling, man kan også få kjøpt klær, sko, malerier og pyntegjenstander foruten all slags ”krims krams”. Vær oppmerksom på mulighetene til å kunne prute på prisen hos de absolutte brukthandlerne, mens mange kjører en linje med ingen pruting. Tomatene har fast pris pr. kilo!!! Uansett er det lov å bruke hodet. Ikke godta hva som helst slags prisforlangende.

Adkomst
Som nevnt er tilgjengeligheten til denne rastroen ganske så livsfarlig, for å si det mildt. Eller har vært, til nå, for å si det på en annen måte. Nå blir jo det hele etter hvert ganske så regulert, og ingen, bortsett fra trotninger, parkerer på en firefelts motorvei, for det har dem ikke på Toten, så det vet dem ikke hva er for noe.

Nuvel, altså! Kommer man nordfra, (fra Alicante siden) tar du av til Guardamar FØR rastroen, altså på broen før det lange strekket. Fra avkjøringssystemet kommer du deg enkelt til undergangen under riksveien i stedet for å kjøre inn i byen. Guardamar er koselig den, men der er intet rastro, og det var jo det du kom for å se, eller? Kommer du sydfra (Torrevieja), tar du av til Guardamar og kjører gjennom byen til den samme undergangen. For på andre siden av N-332 er det både organisert parkering og andre muligheter.




Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler