Pensjonsordningene under lupen

De kommende generasjoner må belage seg på å sørge for en større del av sin egen pensjon gjennom selv å betale inn for tilleggspensjon. Banklovkommisjonens siste utspill gjelder i denne omgang bare ansatte i privat sektor. En reform bør omfatte alle.

Av Tom Bjørno

Mye tyder på at man i Norge sitter på en offentlig pensjons-atombombe, skriver Finansavisen. Verdien av det norske Oljefondet har nå passert 3.700 milliarder kroner. Fondet skal finansiere fremtidige utgifter for den norske stat. Rundt 840.000 offentlig ansatte, som alle har tjenestepensjon gjennom Statens pensjonskasse, har eller får under dagens forutsetninger en samlet pensjonsfordring på Norge på over 4.300 milliarder kroner, skriver Finansavisen.

De offentlige pensjonsforpliktelsene er ytelsesbaserte, full opptjeningstid er 30 år og utgjør 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjeningstid. Siden 2005, under den rødgrønne regjeringen, har antall offentlig ansatte ifølge avisen økt med rundt 110.000, tilsvarende cirka 15 prosent. Gjennomsnittslønnen for offentlig ansatte er 440.000 kroner. Både flere offentlige ansatte, en flom av innvandrere på sosial- og trygdebudsjettene og den eksplosive lønnsutviklingen gjør at veksten i Oljefondet ikke klarer å holde tritt med den voksende fordringsmassen på statskassen i Norge. Ved å ensidig å spare for fremtiden slik Norge gjør i dag, så er det en reell fare for at landet vil komme inn under det kjente begrepet å “spare seg til fant”, der en angivelig har store verdier på “bok”, men samtidig har latt etterslepet for vedlikehold av infrastrukturen og veksten av utestående gjeld stige uforstyrret, slik at forpliktelsene på sikt faktisk vil overstige kapitalen som er tilgjengelig, og en økonomisk fremtidig kollaps kan bli resultatet. Det hevdes å kunne kalles en skandale!

Etter at Banklovkommisjonen kom med innspill om private pensjoner, kan vi nemlig få store forskjeller på private og offentlig ansatte: De offentlige får 66 prosent av sluttlønnen, garantert av statskassen. De private må ta risiko og får ikke garanti for 66 prosent av sluttlønnen. – Ettersom offentlig sektor får beskyttet sine rettigheter, ser det ut som at alle innsparinger skjer gjennom private pensjonsavtaler, og det er urimelig, sier finanspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Ketil Solvik-Olsen, til Finansavisen. Hans poeng er at de privatansatte kan bli dobbelt-tapere: -De risikerer å få dårligere pensjonsordninger selv – samtidig som de må «spleise» på de offentlige pensjonene gjennom økt skatt. Finansavisen har regnet ut at en privat arbeidstaker må spare 2,1 millioner kroner for å matche en offentlig pensjon. “En privat ansatt med 400 000 i lønn vil med 2 % innskuddspensjon (privat pensjonsaordning) få en total pensjon fra Folketyrygden med kr 160 000 i året. . Han/hun vil m.a.o. på grunn av avkortingen få en offentlig pensjon fra Folketrygden som er mindre enn minstepensjonen.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Minstepensjonen er nå kr 164 256. En offentlig ansatt vil få kr 264 000, altså hundretusen mer pr år. – Ja, vi har veldig gode offentlige ordninger, det er det ingen tvil om, sier finansmininster Sigbjørn Johnsen til avisen. – Det store problemet er at private bedrifter har spart for lite, og får for dårlig avkastning, til å kunne garantere de ansatte 66 prosent av lønnen fra de pensjoneres og til de dør, mener han. Vår konklusjon er at mens privat næringsliv må spare på vegne av de ansatte, grafser Staten bare til seg fra felleskassen for å sikre sine ansatte. Banklovkommisjonen foreslår at private bedrifter på tre år skal fase ut sine ytelsesordninger, og velge mellom to hybrider: Grunnmodellen og standardmodellen. For nær 1 million private arbeidstakerne betyr dette at bedriften ikke lenger garanterer 66 prosent av lønnen. Til gjengjeld skal arbeidsgiveren spare rundt 8 prosent av lønnen år for år. Hvor mye pensjonistene til slutt får ubetalt, avhenger av investeringsvalg og levealder. Arbeidsgiverne tvinges til å spare mer, men får mindre risiko siden de slipper å garantere for hva pensjonistene skal få utbetalt. For bedriftene er det bra, fordi fremtidige pensjonsforpliktelser er en potensiell økonomisk bombe de nå får bedre kontroll over. For arbeidstakerne er det mindre bra, og forskjellene fra å være ansatt i det offentlige og være ansatt i det private næringslivet, øker ytterligere, fordi reformforslaget ikke gjelder offentlig sektor. De offentlig ansatte beholder foreløpig sine gyldne ordninger.

Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen bør derfor snakke sammen snarest mulig om å gi offentlige og private like pensjonsordninger. Jobber du i privat sektor, må du regne med økt skatt for å opprettholde de gode pensjonene til offentlig ansatte. LO-sjefen vil ha pensjon inn i tariffavtalene, og varsler at 2014 blir et pensjonsoppgjør. Det brygger således opp til en knallhard strid om fremtidige milliardforpliktelser, og om hvem som skal sitte igjen med Svarte-Per, ansatte, arbeidsgivere eller Staten.

Jobber du i stat eller kommune, kan du glede deg over lønnsøkning helt til du går av, og samtidig vite at du uansett får 66 prosent av sluttlønnen når du går av med pensjon.

Den fremtidige regningen kan det offentlige velte over på skattebetalerne, det vil si private bedrifter og ansatte. Her er Arbeiderpartiet og LO på kollisjonskurs. LO vil at også de private ansatte skal sikres 66 prosent av lønnen når de går av. Diskusjonene om dette vil måtte bli kampen om å gi og ta, og striden vil ikke bare stå mellom Staten, LO og NHO – men også mellom private og offentlige ansatte i LO. Dagens ordninger er modne for skraphaugen, fordi de på sikt ikke vil være mulig å finansiere. Det spørs bare hvor langt det vil gå før myndighetene forstår at kassen vil gå tom.


Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania nr.2 2013


Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler