Optimalt kosthold – det vi spiser avgjør hvordan vi har det

Mange tenker ikke over koblingen mellom det vi spiser og hvordan vi har det, både fysisk og psykisk. Vilhjalmur Stefansson var antropolog og æresdoktor. Han tilbrakte 15 år av sitt liv blant kanadiske inuitter og observerte at bortsett fra noen få bær nedlagt i hvalolje og litt mose fra magesekken på dyrene som ble felt, levde de utelukkende av animalsk føde.

Tekst: Aleksander Bjargo

Til tross for det var de ikke rammet av høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, tannråte, kreft, fedme, depresjon eller noen av våre vestlige sykdommer. Inuittkvinnene hadde heller ingen av de typiske gynekologiske plagene som vanskelige fødsler, svangerskapsforgiftning eller problemer med amming. Stefansson vendte tilbake till USA og utga en rekke bøker om sine erfaringer, blant annet ”Cancer, Disease of Civilization”. Her legger han fram dokumentasjon som viste at før de kjøttetende inuittene kom i kontakt med amerikansk sivilisasjon, led de ikke av kreft. Stefanssons konklusjoner var kontroversielle, og han ble anklaget for løgn og oppdiktning.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Hvordan kunne noen leve årevis uten frukt, grønt og fiber uten å bli syke? For å bevise sitt syn deltok han i et kontrollert forsøk i regi av Bellevue Hospital i New York og spiste kun kjøtt i et helt år. Til alles forbauselse var han friskere etter forsøket enn da startet på kjøttdietten. Den polske legen Jan Kwasniewski, som jeg skrev om i artikkelen ”Bedre uten brød”, mente at den underliggende årsaken til de fleste sykdommer var for stort inntak av karbohydrater og følgelig ubalanse i stoffskiftet.

Han utviklet på 1960-tallet et forslag til optimalt kosthold man burde følge hele livet for å fremme god helse og reversere sykdomsprosesser. Ideen er at hvis man tilfører kroppen de byggematerialene som kreves, kan kroppen selv korrigere ubalanser slik at man holder seg frisk. Oppskriften har en vektfordeling mellom protein, fett og karbohydrat som følger: 1 : 2,5-3 : 0,5-0,8. Det betyr at hvis man spiser 80 g protein per dag, bør man spise 200-280 g fett og ikke mer enn 40-60 g karbohydrater. Du kan mer eller mindre snu den anbefalte ernæringspyramiden på hodet. At spissen blir i bunn, er faktisk ikke så misvisende, da man trenger atskillig mindre protein og fett for å opprettholde normal stoffskifte og energinivå. De helbredende virkningen av optimalernæring kan forklares ut fra kroppens fysiologi.

Hvordan kroppen reagerer på forskjellige matvarer, er ikke lenger hypoteser, men derimot målbart og logisk. Dessverre er mange av dagens kostholdsråd basert på myter og feilinformasjon. F.eks. er karbohydrater (sukker) ikke nødvendig for å tilføre kroppen energi. Fett sørger for dobbelt så mye energi enn tilsvarende mengder karbohydrater, og mange organer (hjerte) foretrekker å bruke fett eller ketoner som energikilde. Hjernen trenger glukose, men på lavkarbokosthold bruker den aminosyrer og ketoner dannet av fettsyrer til energi, og bare 30-40 gram glukose. Til sammenligning fråtser kreftceller på glukose, og sukker frarådes derfor på det sterkeste til kreftpasienter. Mange forskere og forfattere (Lutz, Yudkin, Sears, Atkins, Fedon og Poleszynski) har videreført dette konseptet og dokumentert helsefordeler ved et kosthold med lite karbohydrater.

Sten Sture Skaldeman forteller i boken ”Spise deg ned i vekt” hvordan han gikk ned 65 kilo ved å leve utelukkende på kjøtt og fet mat. Brød, poteter, ris og andre former for stivelse og sukker var helt fjernet fra kostholdet. På sett og vis er mennesker de samme jegerne, sankerne og fiskerne som befolket jorda for hundretusen år siden, før man hadde funnet ut hvordan man dyrker korn. Menneskets har utviklet seg og tilpasset seg et kosthold som hovedsakelig består av fett og protein. Ingen tilskudd, uansett mengde, kan erstatte den balansen mellom fett og protein som man får fra animalsk føde. En av grunnene til at kjøttvarer skaffer oss så mye vitaminer, er at de kommer fra dyr som også trenger disse vitaminene for å leve.

De fysiologiske likhetene fører til at dyr sørger for næringsstoffer som stemmer overens med menneskets behov. Når alt kommer til alt, er vi nærmere beslektet med en gris eller ku enn med en grønnsak (de fl este av oss, i alle fall). Det er likevel vanskelig å avlive en populær myte, nemlig at vi må spise store mengder frukt og grønnsaker for å få vår daglige vitamindose. Det er ikke på noen måte riktig, da vi kan få de fl este av dem fra animalske matvarer, som dessuten inneholder mange næringsstoffer som ikke finnes i planter.

Dette gjelder for eksempelvitamin D3, vitamin A, B12 og langkjedete fettsyrer som arakidonsyre, DHEA og EPA, samt ulike kofaktorer som kun fi nnes i animalsk føde. L-karnitin er for eksempel en
aminosyre som trengs for å transportere fettsyrer inn i mitokondriene (energifabrikken i cellene). Dersom du opplever muskeltretthet eller kramper de første par ukene på ”fettdiett”, kan et tilskudd av l-karnitin være gunstig. Det fi nnes dessuten mange vitenskapelige studier som viser at tilskudd av l-karnitin virker positivt på hjertet.

Dette er ingen overraskelse, da hjertet stort sett benytter seg av
fett for å slå 100 000 ganger i døgnet. Den vanlige oppfatningen er at et kosthold med lite fett er sunt for hjertet, men et slikt kosthold kan tvert imot føre til dårligere hjerteytelse, særlig hvis cellene ikke klarer å utføre sine funksjoner på grunn av energimangel. Koenzym Q10 er en annen viktig kofaktor som blir tilført best fra animalsk føde (i særdeleshet lammekjøtt) og som er nødvendig for at hjertet skal produsere energi.

Så hva bør en spise? Den eneste muligheten til å holde seg til lavkarbokost er å erstatte mye av karbohydratene med fett. Gode kilder til animalsk fett fi nnes i kjøtt, fi sk, fugl, meieriprodukter og egg. Smør, kokosolje og palmeolje er viktige fordi de inneholder fl ere kortkjedete fettsyrer som gir en rekke helsegevinster og dessuten har mikrobe- og kreftbekjempende egenskaper. Det viktigste er at fettet er naturlig og lite bearbeidet. Forsiktig med matoljer som maisolje og solsikkeolje og andre vegetabilske oljer i matvarer som potegull, pommes frites og kjeks.
Olivenolje er sunt, men det kan ikke være det eneste fettstoffet man inntar da det ikke inneholder omega-3 fettsyrer.
Neste gang vil jeg ta for meg kolesterol og hjerte og karsykdommer.

Mange som er redd for høyt kolesterolnivå i blodet, er ikke klar over at kolesterol er helt avgjørende for liv og beskytter kroppen mot anemi, infeksjoner og kreft. Det er dessuten en myte at kolesterol er en årsak til hjertesykdom, siden de fl este som dør av hjerteinfarkt, har normale kolesterolverdier. For dem som er interesserte å lære mer om optimalt kosthold, kan du fremdeles melde deg på kostholds- og ernæringskurset vi planlegger på Salu Salu (vis-à-vis kiropraktorsenteret) med en av Norges fremste ernæringsfysiologer, Dag Viljen Poleszynski. Men ikke nøl for lenge, da det er kun plass til 20 personer.

En ubalanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer er uheldig for kroppen og de aller fleste har mye av den sistnevnte. Rapsolje, linfrøolje samt frø og valnøtter har en fin sammensetning av disse essensielle fettsyrene. Begynn dagen med protein og fett istedenfor karbohydrater, for eksempel en omelett /eggerøre fylt med ost, urter, krydder, hvitløk, crème fraiche og de grønnsakene du måtte ønske. Kokosfett anbefales for steking da det tåler høy varme, men smør går også bra. Egg er en av de mest næringsrike matvarer som fi nnes og dekker minst halvparten av kroppens vitaminbehov, og i tillegg sørger for viktige fettstoffer og proteiner. Samt tran og kjøtt av et eller annet slag (gjerne iddagsrester). Melkefett som smør, fløte, rømme og ost er greit for alle som ikke reagerer på kumelk.

Denne frokosten vil gi deg mye og jevn energi de neste timene fram til lunsj. Du vil ikke lenge bli plaget av tretthet og sult utover formiddagen, og det lettere å motstå søtsaker. Som mellommåltid fungerer en neve nøtter utmerket, og til middag kan du for eksempel stikke innom fiskebutikken ved havnen i Altea og kjøpe nytrukken fi sk. Kroppen din vil takke deg for alle de lange, fl erumettede fettsyrer som DHA (viktig for hjernen) og EPA (virker betennelsesdempende). Har du ikke allerede fylt opp kvoten med karbohydrater, kan du unne deg jordbær eller andre bær med pisket krem, men husk en annen viktig regel: spis deg behagelig mett, men ikke overmett. For litt siden kom en hyggelig dame innom kontoret. Hun var 92 år og kunne fortelle at hun hadde levd på vegetarkost de siste 50 årene. Hun var med andre ord uenig med meg at vi mennesker trenger fi sk og kjøtt, da hun klarte seg utmerket på grøntfôr. Jeg roste henne for hennes tilsynelatende sterke gener.

Jeg spurte ikke om hennes generelle helse, men jeg la merke til at hun hadde hukommelsesvansker, svekket syn og skjelvinger – noe som kan tyde på mangel på essensielle fettsyrer og vitamin A. Det hadde vært interessant å vite hvordan helsa hennes hadde vært om hun hadde fulgt Jan Kwasniewski.



Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2010.

Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler