Opplev et annet Spania – reis nordover!

I 2002 reiste vi 14 dager rundt i Spania i bobil sammen med et vennepar. Bobilen var bestilt på nettet og vi plukket den opp i Barcelona. Turen gikk over fjellene til Bilbao i Nord Spania hvor vi gledet oss til å se Guggenheim Museet. Derfra kjørte vi vestover og så sørover mot Andalucia. Palmesøndag kom vi til Cordoba og opplevde vår første påskeprosesjon. Siden gikk det slag i slag, hver ny by vi kom til hadde sin påskeprosesjon og de var alle forskjellige.

Tekst/foto: Bente Vold Klausen www.travelwithallsenses.com

Vi har lenge ønsket å komme tilbake til Spania i påsken. Elleve år tok det og denne påsken satte vi kurs mot Spania igjen. Vi valgte Nord Spania denne gangen, mest fordi denne delen av Spania er kjent for sine gode mat og en vakker og vill kyst ut mot Biscaya Bukten. Ruten ble planlagt nøye og alle hoteller bestilt på nettet i god tid. Spania er mye mer enn sol og strender langs Middelhavet. Veiene i Nord Spania er av superkvalitet og det er enkelt å leie bil i Spania og reise på egenhånd.

Bilbao:
Vi fløy til Bilbao og der leide vi bil og dro avgårde vestover etter lunsj første dag. Men først var vi en tur på Guggenheim Museet og en liten tur i Bilbaos gamle bydel. Bilbao er egentlig verdt en hel langhelg, men det får bli en annen gang! Da vil vi også velge oss Hotell Silken Gran Domine som ligger tvers overfor Guggenheim Museet. Fra hotellets takterrasse får du praktfull utsikt over Museet. Hotellet er bare 11 år gammelt og har 5 stjerner. Eget blogginnlegg om Guggenheim museet finner du her.



Vi kjørte ikke langt første dagen bare 130 km til Santillana Del Mar. Kysten rundt Bilbao er vakker med mange idylliske små byer og landsbyer. Så her bør man ta noen avstikkere fra motorveien og nyte det sakte livet i små fiskelandsbyer.



Santillana Del Mar:
Santillana Del Mar er som et levende museum. Vi bodde 2 netter på Hotel Casa del Marques. Inigo Lopez de Mendoza ble utnevnt til Marki av Santillana i 1445 og fikk bygget denne praktbygningen som nå er vakkert restaurert. Du føler deg hensatt til middelalderen i det du går inn gjennom de buete gotiske dørene. Vi fikk romslige rom og siden vi var 2 vennepar som reiste sammen ga de oss hvert vårt rom med en liten privat stue i mellom. Fra hotellets resepsjon gikk du rett ut i byens lange og smale hovedgate.

Santillana del Mar er også berømt for sine huler med hulemalerier fra steinalderen. Altamira hulen som ligger nærmest Santillana del Mar er i dag stengt for publikum. Dette for å verne de verdifulle hulemaleriene. Men du kan besøke museet og se kopier av de flotte hulemaleriene.

Det er flere flotte huler i området som man kan besøke og også disse har hulemalerier. Vi besøkte hulene i Monte Castillo i byen Puento Viesgo. Det er alltid gøy å se med egne øyne ting du tidligere har lest om og sett bilder av. Maleriene av bisonokser og menneskehender er berømte og utrolig hvor godt de tross alt er bevart. Eneste ulempen med vårt hulebesøk er at alt foregår på spansk. Ingen av oss snakker spansk så informasjonen gikk oss hus forbi. Heller ikke skriftlig informasjon fantes på engelsk. Det anbefales derfor å lese litt om dette på forhånd. Hulene i Cantabria er et Unesco World Heritage Site.

Viveiro:
Fra Santillana del Mar reiste vi videre vestover til byen Viveiro i provinsen Lugo. Viveiro ligger ved utløpet av elven Landro og bukten er den største på denne kysten. Byen Viveiro er ikke så stor, men området rundt er fantastisk. Befolkningsantallet øer betraktelig om sommeren for dette er et populært sted for spanske turister. Strendene er lange og ligger nesten alltid lunt til i vakre bukter. Myndighetene har dessuten lagt til rette for besøkende, selv små strender langt fra større byer har fasiliteter som dusj, toaletter og kafe.

Vi bodde ca. 2 kilometer utenfor byen, på en høyde med fantastisk utsikt over bukten. Vi valgte hotellet Boa Vista Gastronomico på grunn av navnet. Hvem tørr å ta et slikt navn uten å kunne tilby god mat? Og det stemte, restauranten på hotellet er ypperlig og populær. Selve hotellet er enkelt og billig, men rommene er store og vi hadde 2 hyggelige dager der.

Vi besøkte blant annet Spanias nordligste punkt, Faro Estaca de Bares. Denne lille tuppen ut i Biscaya bukten har et fyrtårn og en tåkelur. Vi rakk akkurat å gå en tur ut på tuppen i sol og vindstille før tåken og uværet kom med full fart innover land. Da ble det å søke tilflukt i nærmeste lille landsby, bestille lunsj og sitte under markisen og se måkene kretse rundt fiskebåten rett utenfor stranden.

Santiago de Compostela:
Dette var ingen pilgrimstur, men vi kjørte flere strekninger parallelt med den nordligste pilgrimsruten. Santiago de Compostela var et mål vi hadde sett fram til og vi har jo drømt noen ganger om å selv gå pilgrimsruten. Men da skal vi ha god tid så det blir nok ikke før vi blir pensjonister.

Santiago de Compostela er målet for den kjente pilgrimsveien fra Frankrike og gjennom Nord Spania. I år 813 ble det oppdaget en grav som man trodde inneholdt levningene etter apostelen Jacob. Pilgrimsveien kalles Camino de Santiago og det betyr Jacobs veien. Hele pilgrimsveien er oppført på Unescos verdensarv liste. Det ble bygget en kirke over graven og senere ble den erstattet med det som i dag er Santiago de Compostela katedralen. Den ble påbegynt sent på 1000-tallet og innviet i 1128. Byen er også hovedstad for regionen Galicia.

Santiago de Compostela er ikke bare pilgrimmer, vakker katedral og en gammel bydel med trange gater. Byen har også tatt opp konkurransen med Bilbao om det mest spektakulære byggverket. På en ås med fantastisk utsikt over byen har den amerikanske arkitekten Peter Eisenman fått oppdraget å bygge en hel kulturby. Han har selv uttalt at bygget i motsetning til Bilbaos eksplosjon er en implasjon, et bygg som bryter seg opp fra grunnen og sprer seg utover i landskapet. Peter Eisenman er også arkitekten bak Holocoast monumentet i Berlin og det er tydelig slektskap mellom dette og bygningene i Santiago de Compostela.

Vi så denne merkelige bygningsmassen spre seg utover åsen et stykke unna byen mens vi gikk i utkanten av den gamle bydelen. Hva det var fant vi ikke ut av før Per slo opp i sin lille reiseguide for Nord Spania. Den er noen år gammel og der sto det at bydelen har skapt stor diskusjon både på grunn av utformingen og det enorme pengesluket. Der og da bestemte vi oss for at det ble neste dags ekskursjon. Vi har skrevet et eget innlegg om Cidade da Cultura de Galicia.

Gamlebyen i Santiago de Compostela er en sjarmerende bydel som strekker seg sørøstover fra plassen foran katedralen. I de trange gatene finner du små tapasbarer og restauranter tett i tett. Men her heter det pinchos og ikke tapas. Gatene nærmest katedralen preges selvfølgelig av det faktum at det kommer mange hundre pilgrimmer til byen hver dag. Det er ikke langt mellom suvenirbutikkene og de selger for det meste kamskjell, rosenkranser og andre religiøse dingser. I gaten Rua do Franco står det innkastere foran nesten hver lille tapasbar eller restaurant. Gaten er vel det jeg vil kalle en turistfelle! Gå litt lenger vekk fra katedralen og sjansen for å få fantastisk tapas er mye større. Vi fant vår favoritt første dagen. Hos Antollos pinchos e vinos jobbet hele familien. Mamma og svigerdatter på kjøkkenet og sønnene bak disken. Det er et enkelt sted med fantastisk tapas, prøv selv! Adressen er Rua Orfas 25, i gamlebyen.

Katedralen er det endelige mål for alle pilgrimmer. På plassen foran, Praza do Obradiro så vi elleville gledesutbrudd flere ganger om dagen når grupper med pilgrimmer kom syngende inn på plassen. Noen hadde tydelig gangsperre og andre gnagsår, de haltet bortover de siste meterne. Fotografering foran katedralen må alle gjennom.

Katedralen flankeres av de gamle universitetsbygningene i sør og paradoren i nord. En parador er et spansk fenomen og faktisk en helt genial ide. Gamle historiske bygninger blir brukt som luksushoteller og drives av staten. Inntektene fra hotelldriften brukes til å holde de flotte bygningene ved like. Hotellene er kjent for sin høye standard, men har stort sett lavere priser enn tilsvarende private hoteller.

Vi bodde på Parador Hostal Dos Reis Catolicos som regnes som et av verdens eldste hoteller. Hotellet ble ferdig i 1499 og ble bygget for å huse alle pilgrimmene som også den gangen kom til byen. Denne paradoren beskrives av mange som den flotteste paradoren i Spania. I kjelleren er det to restauranter, en meget bra og anerkjent og en mer uformell. På grunnplanet er det flere deilige oppholdsrom med myke sofaer og en stor bar som passer bra for en lett lunsj eller en drink før eller etter middag. Bygget er fullt av antikviteter og har en lun og kos atmosfære tross sin enorme størrelse.

Leon:
Neste stopp for oss var Leon, byen som markerer at man har gått ca. 2 tredjedeler av pilgrimsveien dersom man starter helt fra begynnelsen i Frankrike. Før vi dro til Nord Spania så vi en nydelig film om å gå Pilgrimsveien; The Way av Emilio Estevez og med hans far Martin Sheen i hovedrollen. En vakker film som anbefales på det sterkeste selv om du ikke har tenkt å gå Pilgrimsruten.



Leon er hovedstad og den største byen i distriktet Castilla y Leon. Endelig fikk vi oppleve de etterlengte påskeprosesjonene og Leon er faktisk kjent for sine flotte prosesjoner. Katedralen i Leon rager i bybildet og er mest kjent for sine flotte glassmalerier. Men det er også katedralens store problem. Byggestilen er gotisk og de har måttet sette inn forsterkningsstag i midtskipet, noe som forstyrrer interiøret en del. Det ble også brukt myk stein så vedlikeholdsproblemene er store.

Et annet viktig bygg i byen er Basilica of San Isidore. Dette er en romansk kirke og gravplass for en av Leons middelalder konger. Vi bodde på hotell Real Colegiata de San Isidoro som er en del av det samme bygningskomplekset. Hotellet har bare 3 stjerner, men med sine historiske omgivelser og beliggenhet i de gamle bygninger som er vakkert restaurert, tror du nesten du er på et luksushotell.

På langfredag begynte den første påskeprosesjonene tidlig på ettermiddagen. Vi fikk se den så vidt avgårde før regnet bøttet ned og hele prosesjonen med flere store flåter måtte rygge tilbake til de store hvite teltene, der flåtene midlertidig blir oppbevart i påskeuken. Men senere på kvelden ble det oppholdsvær og den neste prosesjonen kunne trygt ta seg gjennom de trange gatene i den vakre, gamle bydelen.

San Sebastian:
Veien fra Leon til San Sebastian følger i store trekk Pilgrimsruten. Vi har fantasert litt om å gå pilgrimsruten en gang vi har god tid, kanskje når vi blir pensjonister. Men etter å ha kjørt nesten 10 mil over høysletten øst for Leon og sett Pilgrimsstien langs veien med jevne mellomrom og pilgrimene vandrende i regnet rett fram over den uendelige sletten, mistet vi litt lysten. Ønsket om å gå pilgrimsruten ble ikke større etter å ha kjørt nedover mot kysten i et fantastisk fjellandskap og tenkt på hvordan det ville være å gå oppover og oppover i ukesvis. Respekten for pilgrimsvandrerne har definitivt økt betraktelig. Vi ble enige om at en pilgrimsferd med start i Leon hadde vært å foretrekke. Fra Leon er det ca. 30 mil til Santiago de Compostella og det er fullt mulig å gå den turen på 2 uker.

De siste 20 milene går gjennom et utrolig vakkert fjellandskap og skal du nyte landskapet må du sørge for å holde deg unna den nyeste betalende motorveien. Den går gjennom tuneller lange strekninger og du mister muligheten til å oppleve både landskapet og de små landsbyene underveis.

San Sebastian eller Donostia som den heter på baskisk ligger helt nede ved kysten og på vei ned mot byen får du en fin oversikt over topografien. Byen deles av elven Urumea og ligger på en odde ut mellom to flotte bukter med hver sin praktfulle strand. Den største bukten er nesten en perfekt sirkel. Vi ankommer vårt overnattingssted Pension Joakina. En mørk trappegang gir oss en creepy feeiling, men rommene er greie. Vi hadde problemer med å finne ledig hotell i San Sebastian så dette pensjonatet var siste mulighet. Alternativet var andre pensjonater med delt bad og det var absolutt ikke aktuelt eller et stykke unna sentrum. Pensjonat Joakina ligger perfekt plassert midt i byens handlesentrum og bare 5 minutters gange til Gamlebyen og den største stranden.

Gamlebyen i San Sebastian ligger i enden av byen mot sjøen mot en høyde med et fort på toppen. En spasertur opp til toppen er en flott morgenaktivitet før du spiser lunsj på en av de mange barene nede i Gamlebyen. San Sebastian er Spanias matmekka. Ingen andre steder har så mange Michelin stjerner per innbygger enn denne vakre byen som i 2016 vil være Europeisk Kulturhovedstad sammen med Wroclaw i Polen. Med så mange gode restauranter blir konkurransen hard og du kan gå inn på nesten hvilken som helst bar eller restaurant å få fantastisk mat. Tapasen her kalles pintxos og er litt ulik den du får i sørlige deler av Spania. Pintxos er ofte mye deilig mat på en loffskive og i barene står fatene med de lekreste små biter tett i tett bortover disken. Be om en tallerken og du kan forsyne deg. Noen ganger må du kjempe deg fram til baren og det er et under hvordan de klarer å holde oversikt over hva den eller den skal betale. Du kan også ta pintxosen og vinen din med ut på gaten og se på folkelivet, her er ingen restriksjoner!



Vi spiste pintxos både frokost, lunsj to ganger og middag den første dagen. Gikk på forskjellige steder hver gang og alt var like bra. Neste dag ønsket vi litt mer ro, sitte ned og nyte en større middag i sakte tempo. Mange pintxosbarer har et restaurantlokale innerst eller i kjelleren hvor du kan få smakfull, spennende mat uten å henge ved bardisken.

Strandpromenaden langs den største stranden La Concha som betyr skjellet, er verdt en spasertur. Her ligger viktorianske hus oppover åsen og du kan sette deg ned med en øl eller et glass vin i et av de gamle ”badehusene” langs stranden. Dersom du går hele strandpromenaden ender du nedenfor Monte Igueldo, fjelltoppen som ligger rett overfor fjelltoppen ved Gamlebyen. Her kan du ta en taubane opp til toppen. Utsikten derfra er verdt turen selv om tivoliparken på toppen virker ganske sliten og malplassert.

San Sebastian er en by rik på kultur, matopplevelser og shoppingtilbud. Hvert år arrangeres de en filmfestival som er blant de største i Europa. Om sommeren tiltrekker byen seg tusenvis badegjester og klimaet her er mer behagelig enn sørover midt på sommeren. Strendene egner seg bra for surfing.

Det er ca. 1 times kjøring til Bilbao hvis du velger motorveien. Men skal du oppleve landskapet må du velge kystveien og beregne litt lenger tid. En tur til Bilbao kan lett samkjøres med et besøk i San Sebastian. Da får du oppleve både et av verdens mest berømte museer og en matopplevelse du vanskelig kan forestille deg. Merk deg at hotell i San Sebastian bør bestilles i god tid.

Vår rundtur i Nord Spania tok 12 dager, 11 overnattinger. Vi fløy til Bilbao, men måtte bytte fly i Brussel på vei ned og i Munchen på vei hjem. I sommerhalvåret kan du få direktefly fra Oslo til Bilbao onsdag og lørdager med Norwegian.

Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler