Økonomi nyheter


Dersom euro ryker
Fører den pågående eurokrisen til at valutasamarbeidet sprekker, vil Tyskland miste 10 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP), mener en tysk økonomirådgiver.Selv om bare Hellas må forlate euroen, vil det påvirke tysk næringsliv i høy grad, advarer Lars Feld, økonomisk rådgiver for den tyske regjeringen og en av de fem såkalt «vise menn» som er sentrale i utformingen av den offentlige debatten om tysk økonomi. Femmannsgruppen har regnet ut at Tyskland har 3,5 billioner euro, 25.500 milliarder kroner, utestående i lån til andre euroland. – Dersom mange av disse lånene blir misligholdt, vil det føre til konkurser i små- og mellomstore bedrifter, hvorpå økonomien vil bli rammet. Nedgangen kan beløpe seg til mellom 7 og 10 prosent av BNP, anslår Feld.


Sabadell-CAM
Rundt 360 bankfilialer tilhørende Sabadell og CAM-bank vil bli stengt 7. desember, ifølge en talsmannfor den sammenslåtte banken. EU har krevd at 464 filialer skulle stenges for å kunne godta Sabadells kjøp av CAM, og at disse er resten av dette antallet. Vi kan da regne med at der CAM og Sabadell er representert på samme sted, vil minst den ene av dem forsvinne. En god del befinner seg i Murcia, og enda flere i Valenciaregionen. Det er i følge denne talsmannen flest Sabadell-filialer som vil bli stengt i disse områdene, mens det i resten av landet er CAM-filialene som blir borte. Fra 15. desember vil alle de gjenværende filialene bære Sabadells blå logo. Allerede i oktober vil dagens CAM-kunder motta nye internettkoder, kontonummer og bli tildelt ny lokalfilial.


Spanske renter faller
Avkastningen (yield) på spanske 10-årige statsobligasjoner falt 7 september til 5,792 prosent. Det er det laveste rentenivået i annenhåndsmarkedet siden 13 mai. Dette kom på toppen av et fall på nesten 40 basispunkter dagen før. Også renten på italienske statsobligasjoner falt samtidig til 5,123 prosent på 10-åringer. Det bratte rentefallet kom etter at sentralbanksjef Mario Draghi 6. september annonserte at den europeiske sentralbanken stiller med ubegrensede midler for å kjøpe statsgjeld fra de kriserammede landene sør i Europa. Draghi vil med det presse ned renten på statslånene, som for Italia og Spanias del de siste månedene har ligget på et nivå som ikke er holdbart over tid. Dersom ikke renten landene må betale på sine lån faller, vil landene rett og slett drukne i sin egen gjeld. Draghis forslag ble vedtatt mot én stemme. Den tyske sentralbanken gjentok sin motstand mot obligasjonskjøpene, som den mener er å sammenligne med å trykke penger for å finansiere medlemslandenes budsjettunderskudd, noe ESB ikke har lov til.


Spania nøler med å be om hjelp
Både Frankrike og EU-kommisjonen skal ha begynt å øve press, og Italia håper på en spansk søknad om bistand for å unngå å måtte sende en selv. Men Spania kommer ikke til å la seg tvinge, understreker regjeringskilder i Madrid. – Akkurat nå ser vi ingen hast, sier en kilde til nyhetsbyrået Reuters. – Når behovet kommer, skal jeg fortelle dere det, sa statsminister Mariano Rajoy etter et møte med Tysklands statsminister Angela Merkel. ECB vedtak om å kjøpe statsobligasjoner gjelder bare land som ber om krisehjelp, men landene må samtidig forplikte seg til reformer og innstramminger. Disse kravene er vanskelige å svelge for en presset spansk regjering.

Spania ønsker for alt i verden å unngå nedverdigende besøk av «troikaer» med inspektører fra EU, sentralbanken og pengefondet IMF, granskinger både Hellas, Irland og Portugal har måttet finne seg i. Ledigheten er på deprimerende 25 prosent, og Rajoy er lite lysten på å forplikte seg til flere reformer enn han allerede har gått med på. Det er innført skatteøkninger, IVA-økning, innsparinger og reformer i arbeidsmarkedet – tiltak som har skapt storm i Spania. Mens Draghis utspill skapte rentenedgang for spanske lån, nøler den spanske regjeringen. Ingenting er imidlertid løst med dette. Når frykten i markedet kommer tilbake, vil ESBs beslutning bli satt på prøve. I motsetning til ESBs inngripen i obligasjonsmarkedet i 2010 vil de denne gangen måtte bruke langt mere penger.


Valencia må ha hjelp
Valencia vil be om 4,5 mrd. euro i krisehjelp. Det er nå klart at regionen Valencia i Spania vil spørre om å få 4,5 milliarder euro i hjelp fra det spanske krisefondet.. En talskvinne for de sentrale myndighetene bekrefter at Valencia vil be om 4,5 millioner i krisehjelp. Det er for å unngå kollaps som følge av gjeld og økonomisk kaos. Tidligere denne uken ble det også klart at Catalonia må ha 5 milliarder euro i hjelp fra det spanske krisefondet.



Denne artikkelen har tidligere blitt publisert i Aktuelt Spania 2012

Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler