Norske studenter lærling i Albir

Da Vinci fondet gjør det mulig for norske studenter å studere i utlandet. Vi har møtt to jenter fra Tønsberg som fikk sine ønsker oppfyllt.

TEKST OG FOTO: BENTE PUIG

Ida Amalie Olsen og Charlotte Olsen, forøvrig ikke i slekt, fikk sine drømmer oppfyllt da de ble trukket ut til en måneds læretid ved spanske hoteller. Reiselivslinjen ved Greveskogen i Tønsberg har en avtale med EU via Da Vinci fondet om utplassering av laerlinger.
– Vi var åtte stykker som søkte om læretid i Spania, men bare to av oss ble valgt ut, og det var Charlotte og jeg, sier Ida Amalie med et stort smil om munnen.

Leiebil Albir – Garantert billigst

Begge 17-åringene fniser om hverandre. Det er ikke hver dag de blir intervjuet og får være stjerner for en dag. De har vært her nesten en måned nå, tiden begynner å renne ut. Charlotte er plassert ut i resepsjonen ved Hotel Caktus og Ida Amalie jobber som kelner ved Hotel La Colina. Hjemme i Norge har de en praksisdag i uken, og er dermed vant med den norske reiselivsbransjen.

Begge går i tenkeboksen ved spørsmål om det er stor forskjell mellom norske og spanske arbeidsforhold, men Ida Amalie er raskt på pletten.
– Hoteller er jo forskjellige uansett hvor de er. Her i Spania er det mange kulturer og kulturforskjellene merker man jo. Her på La Colina er det mest skandinaviske gjester, og innehaverne snakker svensk. Dermed blir det ganske likt som i Norge, sier Ida Amalie mens Charlotte har et litt annet synspunkt.
– Jeg jobber bare med spanjoler, og snakker engelsk med de i resepsjonen. Det er lite skandinaviske gjester på Hotel Caktus. Noen ganger føler jeg meg litt utenfor når alle rundt meg snakker spansk. Litt vanskelig er det også med bookingprogrammene som er på spansk. Og en ting synes jeg er rart; de ansatte i resepsjonen bruker ikke uniform, de får bare beskjed om å kle seg pent, sier Charlotte som er vant til uniformbruk fra Norge.

På spørsmål om hva de vil bli når de er ferdig utdannet, har de ikke helt klart for seg hva de skal gjøre etter endt utdannelse. Noe innen reiseliv er de skjønt enige om, men akkurat hva er fortsatt litt uklart.
– Jeg vet ikke, kanskje flyvertinne, sier Charlotte.
– Et eller annet høyt opp, sier Ida Amalie og sikter til hotelladministrasjon.

Det blir ikke bare jobb på de unge damene på utplassering. Litt fritid blir det også. Da blir det både shopping, restaurantbesøk, soling og utflukter. De har aldri en kjedelig dag, alltid er det noe å gjøre. Om de ikke drar på egenhånd, så er vertskapet flinke til å vise dem rundt. Åse og Hans Christian tar rett som det er jentene med seg på turer. Jentene forsikrer at det ikke har manglet på initiativ fra vertskapets side, og er godt fornøyd med oppholdet i så måte. Men nå begynner det å nærme seg slutten på oppholdet og hjemlengselen er ikke til å unngå.
– Jeg savner mamma, sier Charlotte, og Ida Amalie er skjønt enig.
Begge er de enige i at det har vært en fin læretid, og de ønsker begge å komme tilbake så fort de kan. Og tanken på å jobbe her nede er ikke fremmed.

For det er nå engang slik at Costa Blanca har en viss avhengighetseffekt; har du først prøvd det en gang så ønsker du å gjenta!