Når kjæledyret ditt dør…
Det er alltid veldig trist når et elsket kjæledyr dør, og det er jo noe man må være klar over kommer til å skje når man skaffer seg dyr, og at det kanskje også er du som må ta den tunge avgjørelsen når den dagen kommer. Og det er veldig viktig at man greier å ta den avgjørelsen hvis dyret lider!
Det er du som kan sikre dyret en verdig slutt på livet, uten unødvendige lidelser. Livskvaliteten til dyret er helt avgjørende for når man skal ta valget mellom liv od død.. Noen dyr kan være friske men veldig gamle og kanskje ikke ha den livskvaliteten man ønsker at det skal ha. Andre dyr kan være unge og syke og på den måten ikke ha livskvalitet. Du må stole på dyrlegens råd. Når mennesker blir syke kan vi ligge i en seng og få medisiner, bli stelt med, få smertestillende og besøk av familie og så videre, men for dyr er terskelen for et verdig liv noe helt annet.
Når man avliver et dyr kan man stort sett avtale med dyrlegen hvordan man vil at det skal gjøres. Dersom du ikke vil være til stede, så trenger du ikke det, men det kan jo hende det egentlig er bra for deg å være der og se at det blir gjort på en bra måte. Dessuten er det en måte å ta endelig farvel på. I Spania kremeres alle dyr, enten ved felleskremering, eller om du vil betale mer, en separat kremering der du får asken tilbake i en pen urne. Så kan du jo ha en bisettelse eller askespredningsseremoni, for eksempel der du vet hunden din trivdes aller mest.
Mange opplever stor sorg rundt å miste et kjæledyr, både barn og voksne. Med kjæledyr finner man uforbeholden kjærlighet og vennskap, så det er ikke rart at man sørger. Sorg er ikke flaut, men en nødvendig psykisk prosess, enten man mister mennesker og dyr, ja til og med dersom det blir slutt i et parforhold, kan det være nødvendig å sørge en periode. Aller verst er det nok for en enslig å miste sin firbente venn. I en familie kan man trøste hverandre og snakke seg gjennom sorgen.
Barna må få være med i prosessen. De tar det mer naturlig, så vi gjør egentlig barna en bjørnetjeneste ved å ikke ta dem med. Rent følelsesmessig kan det være i sterkeste laget å være med til dyrlegen, men en avsluttende seremoni er et fint punktum på et kanskje langt og godt forhold til kjæledyret. Det bidrar også til å øke respekten for livet.
Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.