Mitt møte med El Toro

Våre venner inviterte oss til byen, de forklarte at det var fiesta og at oksen skulle jages på vannet. ”Bisart” nikket vi til hverandre, men landet skal jo oppleves og, som sagt, veien blir jo til mens man går.

Tekst: Bente Puig

Etter en liten time i kø, blir det imidlertid klart at tribunen er full og vi bortvises. Min venn understreker imidlertid at alt håp er jo ikke ute, vi to, tøffe menn kan gå inn gratisdøra. Konene finner seg en stol på en fortauskafe, mens ungene forsvinner inn på en lekeplass.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Brølende folkemengde
Jeg snur meg mot den brølende folkemengden og blir ledet mot gratisdøra under tribunen. Iført sixpence og sneip, ønskes vi velkommen av en gubbe med pisk som lar oss gli innenfor før han smeller igjen metalldøra bak oss. Like innenfor drikkes det, ikke bare litt, men mye og det er nesten gratis. Jeg reagerer først på drikkeriet, men forstår snart hvorfor.

I det jeg presses bakover av mengden og inn i metallveggen bak meg, skjønner jeg at her skal det drikkes til mot. Selv velger jeg å være klar i toppen, ikke vil jeg være uklar i blikket med en frådende okse millimeter fra meg. Vi sniker oss langs veggen, i retning av et området med litt mindre mennesker. Stram okselukt blandes med sigarettrøyk, og fra oven drysser det skall fra ”pipas”, salte solsikkefrø som nytes av det opphissede publikum på tribunen.



Utenfor gitteret ser jeg løpende mennesker og frådende okser, mens jeg selv merker at blodet ikke lenger flyter i årene, det skummer og bruser inne i meg, mens endorfiner og testosteroner kjemper om å få hjernen til å eksplodere. Jeg blir revet med og det varer ikke lenge før motet driver meg i retning av galskapen.

Personlig møte med El Toro
Like etter befinner jeg meg i første rekke, klar til å storme ut blant gale spanjoler som har gjort dette siden tenårene. 39 år, hva er da det? Imidlertid kommer jeg ikke så langt, oksen lukter nemlig kristenmanssblod, en blond viking som står og tror han er tøff. Jeg ser at han ignorer alle de andre der ute og snur seg mot meg.

Fortvilet holder jeg fast i gitteret som skiller meg og udyret. Bak meg presser folkemassen på, så rettrett er umulig, tvert imot presses rørene mot kroppen sånn at de edlere deler på det nærmeste strutter ut mot arenaen. Oksen kommer, i rasende fart og bang, stanger til de to stengene så jeg skvetter 20 cm bak i sikkerhet. Oksen snur, mengden presser meg frem igjen og den raser i mot meg for andre gang. Denne gangen er jeg litt tøffere, jeg vet jo at den ikke kan nå meg.

Folkemengden er i ekstase, oksen raser inn i gitteret og jeg slår den litt på mulen, nei hvor jeg føler meg tøff! Igjen vender oksen om og traver inn på arenaen og jeg tenker at jeg må bare ut dit! I det jeg plasserer beinet ut i sanden, snur oksen nok en gang og raser mot meg. Folka bak meg gir meg ikke mange millimeterne denne gangen heller og til min forskrekkelse ser jeg at oksen legger hodet på skrå. Han fyker inn i fanget på meg med et horn på hver side av buken min. Det ene hornet flerrer en flenge i kneet på en jente til høyre for meg og i forskrekkelse ser jeg det andre trenger seg inn under badeshortsen på mannen ved siden av meg. Blodet siler fra begge to, oksen presses inn på arenaen igjen og jeg presser meg vekk fra første rekke. Forfjamset ser jeg på hvordan de to blodige bæres vekk på bårer og hører sirenene ule, mens festen og leken går upåaktet hen bare meter fra meg.

Jeg rister og skjelver, opplevelsen var absurd, men fantastisk. Aldri har noen eller noe klart å få hormonene til å bruse på en sånn måte som denne oksen klarte det. Om jeg er for å leke med dyr, vet jeg fortsatt ikke. Det er så fjernt fra vår kultur at det er vanskelig å se objektivt på det. Etter dette vet jeg i hvert fall en ting: Det blir ikke lett å stanse leken, for makan til kick skal man lete lenge etter, veldig lenge.




Leave a Reply

Your email address will not be published.