Maharaja – Et lite stykke India i Villajoyosa

Like i vannkanten i Villajoyosa finner vi Maharaja, den eneste i sitt slag i byen. De veldige smaker og lukter tiltrekker og vekker nysgjerrigheten i oss. Karri, gurkemeie og spisskummen: en herlig blanding som gir en duft av India.

Tekst: Bente Puig

Det dufter av krydderier i restauranten i Villajoyosa. Flankert av Ganesha* og indiske toner, blir vi som innviet i et lite stykke India. Menyen er omfattende. Masala, Garam, Tikka…..å tyde den kan være like omfattende, men chilipepperne forstår vi….de veileder deg fra mild til sterk og det som verre er! Skalaen går fra null chili til åtte chili. To og opptil seks er greit, men åtte: «we take no responsability!», sier Anil, eieren av restauranten, og ler.

Mannen er høfligheten og vennligheten selv, med et smil om munnen og oppmerksom på gjestene. Vi får servert papadums
til forrett, med fire forskjellige kalde sauser. Papadums er flatbrød laget av linsemel, eller en blanding av linse og rismel. I det indiske kjøkken brukes mange melsorter vi ikke er vant med. Påfølgende forrett er grønnsaker panert med kikertmel og krydder. Her var også en tartelett med utseende og smak av frittert potet og gulrot. Ved inngående forklaring, viste det seg å ikke være noen av delene, men løk frittert med krydder og kikertmel en smaksopplevelse!

Leiebil Villajoyosa – Garantert billigst

I Norge er vi vant med mat fra andre land, og det indiske kjøkken har i årevis vært en ener. Stadig flere spanjoler får øynene opp for denne matkulturen. Anil forteller at ved å innføre indisk tapas, er det lettere for spanjolene å foholde seg til den uvante menyen. Tapasrettene består av typiske indiske retter, bare i mindre porsjoner. Marinert kjøtt stekt i tandooriovn er en utsøkt liten tapas, selvfølgelig med det sedvanlige nanbrødet ved siden av, som fås med mange forskjellige typer krydder og urter. Vi velger nan med fersk koriander, og får bli med kokken på kjøkkenet for å se på tillagningen.

Den brennhete tandooriovnen står strategisk plassert på kjøkkenet. Varmen veller opp idet kokken kaster et stykke nandeig på ovn-veggen. Straks er nanbrødet ferdig, og klart for servering. Dette er alt annet en ferdigkjøpt nan på supern. Det dufter herlig, og smaker enda bedre. Er man riktig bevandret i den indiske verden, brukes nan-brødet til å
spise sauser og retter med for hånd.

Vi blir anbefalt tandoorikyllingspyd. Kyllingen er marinert i fargerike kryddere, likesom de andre rettene vi til nå har prøvd. Vårt indisk måltid spraker i et vell av farger og dufter. Selve spydet er en historie i seg selv. For det første er det omtrent en halv meter langt, men er i seg selv et kunstverk utført i metall, dekorert med utskjæringer. Kyllingbitene er røde av krydder, og fem ganger større enn de vi er vant til fra spanske kyllingspyd.

Ved Maharaja spares ikke på noe, porsjonene er enorme. Vi lager vår egen Paneer-ost, sier Anil og viser den store kasserollen på kjøkkenet full av melk. Egentlig skal osten lages med bøffel-melk, men det er vanskelig å få tak i. Vi får en smaksprøve. Osten har en svært mild smak. Den brukes kun i matlaging, og er ikke til å spise slik vi spiser andre type oster, kan Anil fortelle oss.

Anil startet restauranten for åtte år siden, to år etter at han kom til Spania med sin kone. De hadde lenge drømt om å starte egen restaurant. Jeg er egentlig ikke fra India. Familien min er indisk, men jeg selv er født og oppvokst i Zambia. Når jeg var 23 år, flyttet jeg til London der jeg møtte min kone. Når hun ble syk, valgte vi å flytte til et varmere land av helsemessige grunner. Vi kom hit for ti år siden, sier Anil som forteller at det er konen som har innredet restauranten og kjøpt inn alt av service og lignende.

Samtalen tar en uventet vending, i form av en sørgelig, men samtidig umåtelig vakker kjærlighetserklæring. Men hun rakk aldri å se åpningen av restauranten, hun døde rett før, sier Anil. Han forteller at hennes aske er strødd i vannkanten ved stranden rett utenfor. – På den måten er hun alltid ved min side! Det ringer kanskje noen bjeller når du hører om Maharaja? I så fall kan jeg bekrefte at bjellene har god grunn til å ringe, for restauranten var å se på norsk tv for et par år siden da den engelske tv-stasjonen BBC med sitt program «Living in the sun» fulgte eventyret til ekteparet Patel, på sin reise fra London til restaurantdrift i Villajoyosa. Restauranten, kan jeg bekrefte, er verdig sitt gode rykte. Indiske kokker tryller frem den ene smaksopplevelsen etter den andre. Eieren og han sønn, som er fars høyre hånd, er imøtekommende og blide. Et du usikker i menyvalget, kan du overlate til vertskapet å varte deg opp med de deiligste retter. Husk bare å gi beskjed om hvor «het» opplevelsen ønskes. To til fire chilier er midt på treet, seks er «hot», åtte er «uansvarlig»…….

Ganesha er i hinduismen sønn av Shiva og Parvati, og ektefelle til Bharati, Riddhi og Siddhi. «Ga» symboliserer Buddhi
(intellektet) og «Na» symboliserer Vijnana (visdommen). Ganesha er derfor ansett for å være herre over intellekt og visdom. Han blir avbildet som en gul eller rød gud med stor mave, fire armer og et elefanthode, ridende på eller ledsaget av en mus. Ganesha har et elefanthode og kroppen til en dverg. Elefanthodet symboliserer elefantens visdom. Dvergkroppen symboliserer at selv de minste kan utgjøre store ting. Ganesha rir på en mus som heter Mushika som symboliserer at ingen hindringer er uoverkommelige.

Ettersom Ganesha er guden som makter alle hindringer, er det vanlig å be til ham før man begynner med et nytt arbeid. Det finnes mange mantraer som en kan meditere på knyttet til Ganesha Aum Shri Ganeshaya Namah, som kan oversettes med “AEre være Ganeshas navn”. Hvordan Ganesha ble til er det mange historier om, men følgende er blant de mest kjente:

Ganesha er sønn av Shiva og Parvati. Ganesha ble født i India da Shiva ikke var til stede. Da Shiva kom hjem, fant han Ganesha foran huset og han ville ikke slippe Shiva inn. Shiva visste ikke at han hadde en sønn og kappet hodet av Ganesha. Parvati fortalte Shiva at Ganesha var sønnen deres, og Shiva bestemte seg for å lete etter et nytt hode blant dyrene. Men Parvati hadde ett krav. Shiva måtte love å ikke ta hodet til et dyr der moren til dyret ville sørge over det. Shiva vandret lenge, en dag kom han over en elefantunge som lå ved sin døde mor. Shiva tok dermed elefantungens hode, siden moren ikke ville sørge over det. Derfor har Ganesha elefanthode.




Leave a Reply

Your email address will not be published.