Lavkarbo – hvordan legge om kostholdet

Lavkarbo er i vinden for tiden! Et kosthold med masse fett og proteiner høres kanskje litt ”tungt” ut for noen, men når vi hører om alle historiene om folk som blir friske med lavkarbo, går ned i vekt, mister søthungeren og blir astmafri, ja, da kan dette være interessant!

TEKST: MELISSA THELWALL

Jeg var nylig på kurs med VOF (Vitenskap og Fornuft) her i Spania hvor kurset dreide seg om akkurat dette; lavkarbo, høyfett (LCHF). Buffeten om morgenen bugnet av deilige fristelser i form av egg og bacon, brie, skinke, lavkarbobrød og ekte smør. Vi spiste oss gode og mette og trengte faktisk ikke noe mat før nesten 5-6 timer senere. Jeg som vanligvis liker å småspise gjennom dagen var overrasket over at det var gått så mange timer og jeg hadde helt glemt å tenke på mat!

Når du spiser riktige porsjoner, og holder deg på et minimum av 200gram karbohydrat om dagen, kan du fint gå 4-6 timer uten å følte sult. Og dette beviste vi fint hver dag. Ikke noe dalende blodsukker på dette kurset, som ble ledet av Dag Polescynski og Johnny Laupsa-Borge.

Slik funker lavkarbo

Spiser man mat med høy stivelse som brød, ris, pasta og potet får man høyt blodsukker. Høyt blodsukker er giftig for kroppen, så vi skiller ut insulin for å fjerne sukkeret fra blodbanen. Når blodsukkeret daler igjen får man sultfølelse og søtsug, og man tyr til mer karbohydratrik mat. Lavkarbo innebærer at man erstatter denne typen mat med sunne karbohydrater, protein og riktig fett. Dette gir deg et stabilt blodsukker og du har ikke jag om å fylle på med mer mat.

På lavkarbo spiser man opptil 75% fett. Da vil forbrenningen øke fordi kroppen begynner å bruke av det lagrede fettet. ”For å forbrenne fett, må man spise fett”, sier mannen min til pasientene sine som ønsker å gå ned i vekt. Og dette stemmer! Starter du dagen med for eksempel en teskje kokosolje vil du allerede da sette i gang forbrenningen. Ved å unngå karbohydrater produserer ikke kroppen insulin. Da blir det lagrede fettet tatt i bruk og forbrennes. Jo mer fett du spiser, desto lenger varer metthetsfølelsen.

Vi får ikke energi fra protein, det er fettet som gjelder. Derfor er en fettfri kost ikke et godt alternativ om man vil ned i vekt. Å legge om til et lavkarbokosthold er egentlig ikke så vanskelig. Hvis du baserer kostholdet ditt på naturlige, rene matvarer har du kommet langt. Lager du maten fra bunnen av, vet du hva maten inneholder, og kan lettere holde deg unna skjult sukker og tilsetningsstoffer. Det finnes MYE “matsminke” i maten du kjøper i butikken.

Andre fordeler med å lage maten selv er at det i de fleste tilfeller smaker mye bedre, og det er heller ikke så veldig tidkrevende med tanke på hva du får igjen for det (les: helse). Vi har mange gode råvarer her i Spania, og det er slettes ikke vanskelig å finne økologiske produkter. Men pass på, handler du på marked og spør om det er økologisk/organisk sier de som regel “si, todo natural!” da de tror at nyplukkede frukt og grønt er helt naturlig. De glemmer det faktum at de sprayer jorden og selve grønnsakene for å hindre krypdyr o.l. Økologisk er helt sprøytefritt. Med andre ord; helt uten giftstoffer. Dette liker vi!

Hvordan legge om til lavkarbo?

Du kan dele opp maten i følgende matvaregrupper:

Proteinkilder:
Kjøtt (og innmat), fisk, egg, meieriprodukter (velg alltid de feteste variantene, fløte, seterrømme, kesam, vaniljekesam, cottage cheese). Har du melkeallergi finnes det mange andre typer melk du kan velge. For eksempel mandelmelk er veldig godt og populært og inneholder masse kalsium!

Fettkilder:
Kokosfett, meierismør, kjøtt/fisk/egg (skjær aldri vekk fettet), nøtter, frø, avocado, kaldpressede oljer (oliven- og rapsolje), andre meieriprodukter (se under protein).

Karbohydratkilder:
Frukt, baer, grønnsaker, nøtter, meieriprodukter. For de som ønsker å gå ned i vekt anbefales det å spise kun grønnsaker som vokser over jorden.
– Alle former for ferdigprodukter og lettprodukter (der det naturlige fettet er erstattet med stivelse)
– Kjøpebrød, andre bakevarer, pasta, ris, poteter bør spises svært sjelden og i små mengder.

Å bake eget brød eller knekkebrød er ingen heksekunst, og pasta/ris/ potet er det ingen problem å erstatte med ekstra grønnsaker eller for eksempel quinoa, som er proteinrikt. Eventuelt er fullkornspasta og villris bedre alternativer enn polert ris/fin pasta. Og de med glutenallergi kan velge mais- og rispasta.

Ved å variere mellom ulike typer kjøtt og fisk, bruke ulike grønnsaker og sauser (basert på kraft, smør, fløte eller rømme), samt å variere tilberedningsmåten (steking, koking, ovnsbaking osv) er det bare fantasien som setter grenser!