Lavbudsjettstur med bil fra Alfaz del Pi

Henry og jeg har bestemt oss for at vi skal kjøre vår gamle Opel fra Spania til Norge i sommer. Det er en del ting vi trenger som er kjekt å ha, og så er det godt å ha en bil i Norge under oppholdet. Vi har forhørt oss litt om hva denne reisen kommer til å koste oss, og mange sier rundt 8-10 000 kroner.

Reisebrev fra June

Det synes vi er litt mye, så vi bestemmer oss for at vi skal gjøre turen så billig så mulig. Vi har også lyst til å se litt av Europa, og derfor gjør det ikke noe om vi kjører av motorveien i ny og ne. Da sparer vi også bompenger.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Vi har gjort forberedelser før avreise.

Jeg har vært på internett og funnet en reiserute som er foreslått. Fra Alfaz del Pi til Oslo, skal det ta 31 timer og tolv minutter, i følge min planlegger. Vi har også pakket med oss et stort europakart på flere meter, så nå føler vi oss trygge på at vi skal finne frem.

I tillegg har vi bestemt oss for å kjøpe inn mat til reisen, slik at vi slipper å stoppe på restauranter. Vi er blitt advart mot banditter langs veien, og spesielt i Barcelonaområdet, så her skal det ikke stoppes for noen. Bilen blir tanket opp og vasket. Matvarer til reisen, samt kart blir plassert strategisk riktig i bilen, og alt det andre vi føler vi trenger blir stuet inn. Kvoten er også kjøpt inn. Før avreise har vi brukt 58 euro på mat og kvote, og 60 euro i diesel.

FREDAG. DAG 1.
Vi starter kl 06.30 fra Alfaz del Pi, retning Valencia. I forkant har vi bestemt oss for at vi skal kjøre kystveien så lenge som mulig. Dette for å unngå veiavgifter og for å se så mye som mulig. Det er 22 grader ute og solen skinner. Nesten ingen trafikk så tidlig på morgen, og vi har veien for oss selv Henry og jeg. Helt til 07.45. Da møter vi rushtrafikk i en av kystbyene før Valencia. Vi finner ut av at vi gjennomsnittlig kjører 68 km i timen, og begge er enige i at det går litt sakte. Etter hvert tar vi en tur innom motorveien og kjører 12 stop før vi tar «gratisveien» igjen.

Vi har passert Valencia og kjører gjennom små hyggelige landsbyer. Alt virker grønnere nå og landskapet begynner også å bli litt mer spennende. Det er ikke så flatt som i Valenciaregionen. Vi kommer til et sted som heter Green Penisverd, 99 km fra Tarragona. Her sitter det damer langs veien i fluktstoler. Den ene mer lettkledd enn den andre. Øynene våre sperrer opp og jeg begynner å telle. Et sted mellom 20 og 30 kanskje? Så opphører damene og vi nærmer oss et sted som heter Deltebre. Her er det store vannåkrer.
Alt er grønt og vi ser dyrkede artisjokker på rekke og rad langs landeveien. Etter hvert møter vi vinranker i kilometervis, og vi ser at bøndene er ute og arbeider flittig i åkrene.

Rett før Barcelona stopper trafikken opp og politimenn med store gevær hengende rundt nakken er tydeligvis ute etter noen. Vi stikker innom en bensinstasjon mens dette pågår og kjøper kaffe. Den smaker for øvrig ikke noe særlig. Politiet gir opp og drar, og vi er tilbake på 332 mot Barcelona. Etter å ha klart å passere storbyen uten å bli ranet, eller stoppet av landeveisbanditter, havner vi ved et uhell på motorveien. Den tar vi et stykke, men hopper av like før grensa til Frankrike. Her fyller vi opp med diesel. Dama i disken sier at det er billigere med bensin i Spania enn i Frankrike.

Kl 16.23. Vi er tydelig kommet til grensen til Frankrike ved Le Perthus. Trafikken snegler av gårde og det minner om Strømstad, bare enda verre. Bilen koker og temperaturmåleren sier at det er 38 grader ute. Vi må stoppe. Henry mener at han har glemt å sjekke olje og vann før vi reiste. Riktignok trenger bilen litt vann, og utetemperaturen er 21 grader og ikke 38 oppdager vi. Vi kjører videre i tett trafikk gjennom den ene landsbyen etter den andre. Noen ganger kjører vi oss helt vill. Vinrankene følger også med på veien. Alt er vakkert og grønt. Gatene er smale, men idyllen begynner å svinne litt hen etter som timene sniker av garde.

Den vakre byen Beziers kan by på idylliske kanaler, og stedet er et eldorado for kanalbåter. Vi ser landsbyen fra alle slags vinkler, om igjen og om igjen. Hvordan kommer en seg ut av Beziers? Klokken er 19.25 og min mor ringer. Er dere ikke kommet lengre spør hun. Henry mener at vi ikke driver med kappløp, men likevel bestemmer vi oss for å ta motorveien nå. A 9 retning Lyon.

Henry kjører og kjører, og blir aldri trøtt påstår han. Jeg sovner i 01-tiden, og Henry klarer til slutt ikke å holde seg våken lengre. Han parkerer ved en bensinstasjon kl 02.30. Da har han kjørt 1485 km. Han sovner bak rattet, og vi våkner i våre bilseter rundt 6 tiden om morgenen.

LØRDAG: DAG 2
Jeg tar et morgenstell på toalettet på bensinstasjonen og noterer at jeg ikke liker toalettene i Frankrike. De har ikke doring. Kaffen er et hakk bedre enn den på spanske bensinstasjoner, men det sier ikke mye. Henry har vondt i ryggen, og jeg setter meg bak rattet. Vi er nå 200 km fra Strasbourg. Det føles nå riktig å ta motorveien, og før vi vet ordet av det er vi i Tyskland. Temperaturen er 30 grader og solen gjør meg trøtt og klam. Vi kjører forbi det ene slottet etter det andre. Jeg visste ikke at Tyskland hadde så mange praktfulle bygninger. Målet i dag er å komme til Kiel. Der har vi tenkt å overnatte på et pensjonat.

Etter åtte timer med kjøring, klarer jeg ikke å holde meg våken lengre, så Henry må overta rattet. Jeg blir satt til å servere ham en boks med kald ravioli og lese quiz spørsmål. Trøttheten tar snart helt overhånd, men jeg må prøve å underholde Henry. Han fortalte meg at han sovnet bak rattet da han kjørte i går. Henry har vondt i hele kroppen, og sier han aldri skal kjøre så langt igjen.
Vi stopper ved en bensinstasjon og fyller opp tanken. Kaffen er ti hakk bedre enn i Spania og Frankrike, noe som gjør meg i godt humør. Toalettene må vi betale 75 cent for å bruke, men til gjengjeld så vasker de seg selv. Har aldri sett noe slikt før. Setet går automatisk rundt, og så vaskes det med såpe av en maskin.

KIEL
Klokken er 20.00 og vi skal overnatte i Kiel. Begge gleder seg til en god natt søvn før turen går videre til Frederikshavn i Danmark. Vi kjører rundt og rundt og leter etter et pensjonat. De er alle fulle. En taxisjåfør som akkurat er godt av vakt, sier han vil vise oss et hostal som helt sikkert har ledige rom. Han tar oss gjennom byen og følger oss helt inn i resepsjonen på hostalet. Vi takker og han smiler og sier at nå håper han at vi har fått et godt inntrykk av tyskere. Selv ser han mer ut som en innvandrer, men det er jo mulig at han er tysker for det, tenker jeg.

Det er ikke en seng å oppdrive i Kiel. Slukøret kjører vi videre til Frederikshavn. Et sted langs veien stopper Henry og tar seg en blund. Jeg har sluttet å underholde han med quiz for flere timer siden.

DAG 3
Vi tar morgenstellet på en bensinstasjon. Henry har vondt i ryggen og er nå bombesikker på at han aldri skal kjøre fra Spania til Norge igjen. Jeg selv higer etter en dusj. Henry setter seg bak rattet, og vi er fremme ved Frederikshavn klokken 08.00 om morgenen. Vi skal ta båten til Gøteborg. Dette er den billigste ruten har vi hørt. Flaks for oss, går det en båt klokken 10.00. Det koster ca 100 euro for to personer med bil, og det synes vi er rimelig. Turen tar åtte timer, og det stusser jeg på. -Åtte timer for den lille strekningen, sier jeg til Henry. Ja det tar så lang tid sier han. Damen i skranken lurer på om vi skal til Oslo. Vi smiler og synes det er morsomt at hun gjettet riktig.

Stena Line er stor og veldig fin. Vi har med resten av maten fra bilen, spiser litt og legger oss rett ut på setene i en av salongene. Det føles godt å ta en blund nå. Begge våkner da mannen i høytaleren sier at det er to timer til vi er i Oslo. Vi skal til Gøteborg vi da. Men nei, båten går til Oslo den. For en flaks. Vi er overveldet. Tenk at vi slapp å kjøre den siste biten fra Gøteborg til Oslo. Vi er i Oslo klokken 18.30 søndag kveld. Begge er enige i at vi burde tatt motorveien hele strekningen. Det gjør vi neste gang, og så planlegger vi overnattingen i forkant. Turen tok totalt 84 timer. Ut av disse timene kjørte vi i 72 timer.

KJØRERUTE:
Alfaz, Barcelona, Leon, Strasbourg, Karlsruhe, Hannover, Kiel, Frederikshavn- Oslo.
Pris: Diesel: 378 euro
Toll: 94 euro
Stena Line Fredrikshavn-Oslo: 100 euro
Mat (medbrakt) : 45 euro. Totalt: 617 euro

Denne artikkelen er tidligere publisert i Aktuelt Spania i 2012.




Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler