LaGota fria – Den kalde dråpen med høstregn og høststormer

Gota fria, kald dråpe, hører vi om hvert år, fra høstens første regnskyll presser kvikksølvet nedover. Det meteorologiske fenomenet har sin vitenskapelige forklaring.

TEKST: BENTE PUIG

Med uttrykket gota fria mener man en begrenset mengde kaldluft i atmosfæren omfavnet av isoterme prosesser. Dette er varmluft fra bakken som stiger opp i atmosfæren og blir avkjølt. Diameteren på gota fria varierer fra noen kilometer til hundretusenvis av kilometer.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Gotas frias som befinner seg på 1000 til 10 000 meters høyde er lite stabile, mens gota fria på lavere høyde består av relativt stabil luft. Gota fria som vi stifter bekjentskap med hvert år i Spania befi nner seg under skylaget til en storm eller regnskyll og er kaldere enn luften generelt på bakken. Denne type gota fria består av veldig stabil kaldluft.

Opprinnelsen til uttrykket kommer fra en tysk skole som i 1886 innførte læren om “kaltlufttropfen”. Definisjonen som ble brukt var “et markant lavtrykk med kaldluft i midten”. I ettertid, med bedre observasjonsmetoder, ble definisjonen bekreftet. De kunne bevise et isolert lavtrykk som ikke påvirkes av ytre elementer, men som beveger seg i eget tempo og rytme. Med enda nyere observasjonsmetoder, ble definisjonen tatt bort fra meteorologiske lærebøker, og kun spanjolene og tyskerne fortsatte å bruke terminologien som i dag er kjent som la gota fria.

Uttrykket brukes i dag på nesten alle slags regnskyll, og fenomenet i seg selv er typisk for Middelhavet og spesielt Valenciaregionen. Den forekommer i september og oktober i form av regn og storm. 12. oktober 2007 opplevde Valenciaregionen tidenes største gota fria med oversvømmelser som gjorde veinettet ufremkommelig og kjellerne sto fulle av vann.

Den årlige gota fria blir bare som bagatell å regne i forhold, omtrent som et ekte hjemmekoselig Bergensvær.