Kunstneren Agustín Ibarrola – Viser solidaritet med nordmenn

Skulpturen er i metall og måler hele fem meter i høyde og veier 5 tonn. – Det er viktig at den står på et solfyllt og godt synlig punkt, uttalte Ibarrola under et besøk i Alfaz del Pi. Han avslørte at han selv er veldig fornøyd med resultatet.
– Skulpturen er i liggende posisjon når jeg arbeider med den. En dag reiste vi den opp, og det var da jeg virkelig kunne si meg fornøyd. Jeg liker statuen!

TEKST : BENTE PUIG

Kampen mot terrorisme er noe som opptar kunstneren. Han har laget mange skulpturer til minne om ofre for den baskiske terrororganisasjonen ETA i Spania. – Denne skulpturen er mer enn en dekorasjon, den er fyllt med mening og symbolikk, sier kunstneren. Han tar avstand fra ethvert angrep på mennesker som følge av en ideologi.
– I dag er menneskene ment å leve sammen fordi man mer enn noengang opplever sterkere de globale omstendigheter på jorden.

– Ibarrola er ikke en hvilken som helst kunstner, men en av de største, uttalte ordfører Vicente Arqués, – det er en ære for oss at Ibarrola vil over rekke oss denne skulpturen til minne om de 77 ofrene. Ordfører Vicente Arqués meddelte at skulpturen vil reises i januar eller februar, og at det er planlagt en offisiell innvielse i forbindelse med Norges nasjonaldag 17. mai.

Kunstneren viste stor interesse for lunden der statuen skal reises, og tomten der Den Norske Klubbens nye klubbhus nå bygges. Ordføreren benyttet anledningen og oppfordet Den Norske Klubbens medlemmer til å komme med forslag til navn på skulpturen, og navn på lunden.

Agustín Ibarrola ble født i Bilbao i Vizcaya i 1930, og bor fortsatt der sammen med sin kone som forøvrig er fra Altea. Som 18 åring hadde Ibarrola sin første utstilling med malerier. Samme året mottok han stipend fra rådhuset i Bilbao og provinsregjeringen i Vizcaya, og flyttet til Madrid for å studere ved atelieret til kunstneren Daniel Vázquez Díaz i to år. I denne perioden tok han sine første steg inn i kubismens verden. I 1950 ble Ibarrola kjent med en annen kunstner som fikk stor innflytelse på hans arbeider, den baskiske skulptøren Jorge Oteiza. Her ble han introdusert til konstruktivismen. Etter å ha holdt mange utstillinger i Spania flyttet kunstneren til Paris i 1956 der han ble kjent med andre spanske kunstnere. Sammen med José Duarte, Ángel Duarte og Juan Serrano dannet de kunstnergruppen “Equipo 57” ved Café Rond Point. Det er i denne perioden Ibarrolas arbeider preges av konstruktivismen.

I 1960-årene begynte Ibarrola å bli politisk aktiv. Frem til 1973 ble han arrestert og fengslet flere ganger for sin kommunistisk- militære kamp. I ettertid deltok han i demonstrasjoner, som i 1967 førte til nok et fengselsopphold. Under alle fengselsoppholdene ble kunsten holdt i hevd, og flere arbeider ble ferdiggjort innenfor murene. I 1963 deltok Ibarrola i en kunstutstilling i London, der hans verker ble sammenlignet med Goyas krigsmalerier “Desatres de la Guerra”.

På 1980-tallet begynte Ibarrola å lage skulpturer, blant annet statuer til minne om ETAs ofre. Da han ble pensjonist laget han “Bosque de Oma” like utenfor byen Guernica. I denne fargerike skogen brukte kunstneren trestammene som lerret. Dramaturgen Pedro Villora hentet inspirasjon fra denne skogen til sitt drama “Electra en Oma”. Med “Bosque de Oma” som utgangspunkt laget Ibarrola en ny skog, denne gang i Salamanca, kalt “Bosque Encantado”. Denne skogen befinner seg ved leiet til Tormes-elven, og består av døde alme-trær angrepet av sykdom. Dette fant Ibarrola fascinerende og ble inspirert til å lage denne fargerike skogen sammen med elever fra kunstakademiet ved universitetet i Salamanca.

Motstandere av Ibarrolas politiske overbevisninger vandaliserte store deler av Ibarrolas kunstsamlinger utstilt i Baskerland. I 2000 ble hundre trær i Bosque de Oma avbarket og to trær ble sagd ned av skogseieren selv.

I senere tid har kunstneren vært aktiv i kampen mot ETAs terrorhandlinger i Baskerland, og er en av grunnleggerne bak plattformen “Basta Ya!” og forumet “Ermuya” hvis logo er “El Faro” laget av Ibarrola i 1998. Han har i fl ere anledninger vist sin støtte til det politiske partiet Unión Progreso y Democracia, som er en direkte følge av stiftelsen av plattformen “Basta Ya!”. Kunstneren har donert to kunstverk for å skaffe kapital i forbindelse med dannelsen av partiet.

Kunstnerens mest kjente kunstverker er Ola a ritmo de txalaparta (1986/87) ved Chamartín stasjonen i Madrid, El bosque de los tótems (1996) ved la Estación de Príncipe Pío de Madrid, Viaje al infi nito (1985) ved Estación de Abando de Bilbao og ett av hans siste underverker los Cubos de la Memoria i havnen i Llanes, enorme terninger av sement rikt dekorert med fargeglad maling.