Kulturfolket – Pizarro ødela under erobringen av Peru

Som vi husker gikk Pizarro brutalt fram i sin jakt etter gull i Peru. Tanken på at han samtidig ga den gamle indianerkulturen et skudd for baugen, streifet ham ikke et øyeblikk. På 1500-tallet var det Inkaene som hadde herredømme over store deler av Sør-Amerika, men etter erobringen gikk det enorme riket mot sin totale undergang. Selv om deres gamle kultur egentlig ikke tilhører spansk Historie, vil det likevel være av en viss interesse å se litt nærmere også på dette folkeslagets gamle Historie. Om ikke annet så for å få et begrep om de ødeleggelsene Pizarro gikk i spissen for.

Tekst:Solfried Gjelsten

Når vi tenker på indianere, ser vi gjerne for oss folkene slik de blir fremstilt på film, nomader og krigere kledd med et lite lendeklede og bosatt i teltleire. Til fest pyntet med en fargerik hodebekledning av vakre fjær, o.s.v. Denne type indianere holdt helst til i Nord-Amerika, mens indianerne i Sør-Amerika overhode ikke passer inn i denne stereotype beskrivelsen. Litt har vært sagt om Incaene i Peru, men lite eller ingen ting om de som levde før Incaene.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

I grotter oppe i Andesfjellene har man faktisk funnet rester etter mennesker så langt tilbake i tid som til 8000 år f.Kr., og man er temmelig sikre på at disse stammet fra Østens folk som rundt 9000 år f.Kr. krysset Beringstredet og spredde seg sørover. Heyerdal hadde sin egen teori om hvordanmennesker fra Afrika krysset over Atlanteren til Sør-Amerika mange år senere. Dette er fremdeles en interessant teori som har mye for seg uten at noe handfast bevis er funnet. Selv har jeg stusset en del over en spesiell opplysning i forbindelse med arrestasjonen av herskeren Atahualpa, Pizarros fange.

I beskrivelsen står det at de spanske fangevokterne var imponert over Atahualpas dyktighet som sjakkspiller! Mitt spørsmål er: ”hvordan kunne denne Incaen kjenne til sjakk-spillet som var oppfunnet i Østen år 900 e.Kr., og som var velkjent i Europa på 1240-tallet? Han hadde jo aldri vært i kontakt med andre enn indianerne før spanjolene kom”. Hadde Heyerdal rett tross alt?

Lenge før Incaene dukket opp i historien, levde det mange forskjellige kjente indianerstammer innenfor Perus grenser. Selv om mye kunne være felles i deres kulturer, var det også forskjeller som skrev seg fra hver enkelt stammes bosted. Geografien i Peru er som kjent ganske variert. Vi har kysten med store ørkenområder og lavlandet innenfor, vi har Amasonas jungelområde, og Altiplana som kommer helt opp til over 4000 m.o.h..

Det religiøse grunnlaget er imidlertid stort sett felles for hele landet. Religionen grunner seg på en legende om kong Viracocha som steg opp av Titicacasjøen og skapte landet. Han hentet også opp både solen og månen fra sjøen. Da han var ferdig med sitt skaperverk dro han bort over havet etter først og ha lovet en gang å komme tilbake. Men før han dro fortalte han også om en drøm han hadde hatt der fremmede, brutale menn invaderte landet og ødela deres rike og deres kultur.

Så tidlig som 3500 år f.Kr. bodde det folk i det sentrale Andes området, folk som levde av kultivering av bomull og kalabaser, som var fiskere, jordbrukere og samlere. (I vår del av verden regner man ikke med noe særlig jordbruks virksomhet tidligere enn rundt 3000 år f.Kr.)

Da folketallet økte dukket også de første tettbebyggelsene opp foruten kunst og monumental arkitektur, og ikke å forglemme, den nødvendige teknologien for å kunne gjøre seg nytte av naturens ressurser. I de tørreste områdene utviklet de tidlig et funksjonelt vanningssystem, lenge før romerne kom på den samme ideen. I høyere strøk, der nettene kunne være temmelig kalde, praktiserte de et helt spesielt system. ( Rundt Titicacasjøen kunne temperaturen skifte fra pluss 25-30 grader om dagen til like mange minusgrader om natten på vinterstid!) Plantene ble dyrket på et nett av platåer med grøfter rundt hvert eneste platå. Disse grøftene ble fylt med vann som ble godt oppvarmet av dagens brennende sol. Om natten ga vannet fra seg varmen og sørget for at plantene ikke tok skade av nattefrosten.

Lenge f.Kr. var de også i full sving med kultivering av bl.a. poteter og kalabaser, samtidig som de dyrket store områdermed bomull. All denne aktiviteten skapte de første tettstedene i Peru, ikke bare var de fastboende men en stor del av befolkningen var også opptatt av innendørs aktiviteter. I Chavin området oppe i nordlige Peru har man funnet rester etter en by med rundt 36000 innbyggere der ca. en tredel av befolkningen var dedikert til kunstneriske aktiviteter! Det dreide seg om gullsmed og metall arbeider, veving og brodering, bare for å nevne noe. Alt sammen salgbare ting av stor kunstnerisk verdi som skaffet stammen et viktig grunnlag for økonomien der jordbruket ikke alene greide å fø alle.

Langt i syd, der Nasca stammen holdt til, finner man fremdeles disse gåtefulle tegningene i ørkensanden, tegninger som bare er synlige fra fly eller høye tårn. Ingen kan med absolutt sikkerhet si hvorfor tegningene ble laget, men teorier finnes selvfølgelig. Noen ligner på stiliserte fugler, andre på gigantiske landingsplasser. De minste tegningene er bare noen meter store, mens de største kan være over 3 km lange. De ble laget i tiden mellom 100 år f.Kr og 600 år e.Kr.. Den mest sannsynlige teorien hevder at det hele er en enorm kalender, mens andre mener det har noe med utenom jordiske vesener å gjøre.

Først på 800-tallet dukker Incaene opp, den gang de gikk i kompaniskap med folket i høylandet. Ordet Inca betyr ekspert, og eksperter var de på mange felt, spesielt når det gjaldt bygging og arkitektur. Dette stammefolket fra Titicacasjøen hadde også en annen egenskap man godt kan misunne dem, de hadde evnen til å lytte og lære av andre stammer de kom i kontakt med. Incaene var krigere og erobret mange nabostammer, men iblant kunne de også innlemme andre stammer i sitt rike om de ytret ønske om å gå i kompaniskap med dem. Betingelsen var bare at de godtok Incaenes lovverk, der grunnstammen var bygd på tre enkle lover:

”1. Du skal ikke lyve. 2. Du skal ikke stjele. 3. Du skal ikke være doven”. Et brudd på en av disse lovene kunne resultere i strenge straffer, liketil døds straff i verste tilfelle. Slik vokste Incaenes territorium sakte men sikkert, men det var ikke før under Pachacutec, i andre halvdel av 1400-tallet, at de nådde sin største utbredelse. Imperiets politiske styresett var genialt, enkelt og strengt. I familien rådet faren, over ti familier sto en høyere Inca, over ham igjen sto en som rådet over ti grupper à ti familier osv.

Øverst sto Herskeren, eller kongen, som rådet over et område i størrelse med Italia, Sveits, Frankrike, Holland og Belgia til sammen. Pizarro hadde i sannhet mye på samvittigheten da han ble drept etter å ha ødelagt hele landet, røvet og støpt om alle kunstgjenstandene, og torpederte deres gamle religion.


Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2011.