Kong Carlos III`s århundre 1700-tallet

Av og til blir jeg virkelig forundret når jeg snoker i Historie bøkene. På meg virker det som om en skikkelig og positiv konge egentlig ikke er særlig interessant for historikerne. Annerledes med en konge som har vært negativ og kanskje til og med despotisk, eller en som overhode ikke har gjort noe som helst, da blir det skrevet side opp og side ned om vedkommende. Forstå det den som kan. Kong Carlos III var en av disse “lite interessante” kongene, som likevel blir regnet for en av Spanias beste konger noensinne.

Tekst. Solfried Gjelsten

For orden skyld kan det være praktisk å repetere en smule for å få ham plassert i det historiske landskapet. Kong Carlos III så dagens lys 20 januar 1716, ikke lenge etter arvefølgestriden, og døde 14 desember 1788. Kong Filip V, som vant arvefølgestriden mot erkehertug Karl, var faren hans. Filip V var gift to ganger, først med Maria Luisa de Savoya (hun var bare 13 år da hun ble dronning), som fikk sønnene Luis I og Ferdinand VI.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Filips andre kone var Isabel de Farnesio som fødte Carlos III og greve Filip av Parma. Luis I hadde kongetittelen kun et halvt år, og ved hans død overtok Ferdinand VI som regjerte i ca 13 år, (uten å gjøre seg bemerket på noe område), før Carlos III arvet tronen. På det tidspunkt var Carlos konge i Napoli og Sicilia ( 1735 – 1759) , så det tok litt tid før han fikk avviklet alt og kunne reise tilbake til sitt fødested. I Spania regjerte han fram til sin død i 1788.

Denne kongen var en våken kar som fulgte godt med på det som rørte seg ute i Europa, ikke minst med tanke på nye og moderne strømninger. Når hans regjeringstid går under betegnelsen “Det opplyste enevelde” sier det ganske mye om hans innstilling, ja mer enn det. Han hadde drømmer i pakt med den nye tankeverdenen, – og han gjorde noe med drømmene sine. (Hvor mange av oss kan si det samme?)

Ute i Europa ble imidlertid Spania omtalt som “landet med de to poler”. Den ene polen holdt krampaktig fast ved de gamle tradisjoner, og tålte ingen endringer i noen moderne retning. Alt skulle være som før. Adel og kirke var simpelthen engstelige for å miste noe av sin gamle makt og posisjon i samfunnet. Adelen skulle ha sine spesielle rettigheter, og de fattige skulle pent holde seg på det nivået de, og alle andre, var innforstått med.

Kirken på sin side ville fortsatt praktisere sin vante overvåking med alt og alle, og de ville ha enerett på styringen av de religiøse tankene i samfunnet. Noen nye og revolusjonerende tanker ville de ha seg frabedt. Prestene greide til og med å styre fødslene slik at alle nye babyer kom i faste perioder. De preket total avholdenhet i faste tiden og i visse andre perioder. De kunne regne og tålte ingen slinger i valsen, kort sagt prestens ord var lov.

Det kunne ikke være enkelt å realisere sine drømmer for kongen som tilhørte den andre “polen” med fornying og modernisering på dagsordenen. Ikke mindre enn 800 000 adelsmenn og 200 000 prester gjorde hva de kunne for å bremse denne utviklingen. Likevel var det rent utrolig alt han fikk gjort noe med, ikke minst når det gjaldt å bedre landets økonomi. Bare tenk på en slik ting som handelsvirksomheten. Rundt i hele landet ble det produsert en mengde nyttige og nødvendige ting både innen tekstil, matvarer og bruksgjenstander. Aberet var bare at alt måtte omsettes i selve lokalsamfunnet simpelthen fordi det ikke fantes forbindelsesveier.

Dette ble derfor en av de første problemene kong Carlos grep tak i. Nå kunne han selvsagt ikke rekke å dekke hele behovet i sin tid, men han sørget i alle fall for skikkelige forbindelser mellom Madrid og de største og viktigste byene. Nye broer, vertshus og hestebytte, diligencer og soldater til vern på strekninger der landeveisrøverne var en plage, var noe av det han ordnet opp med.

Han gikk også i spissen for en begynnende industrialisering, men her fikk han et annet problem å hanskes med. Ikke mindre enn 70 % av befolkningen levde og arbeidet ute på landet, som regel mer eller mindre bundet til en adelsmann og hans gods. Analfabetisme, uvitenhet, overtro og stedbundet som de var, levde de nesten som et hermetisk liv, der nye ideer og tanker overhode ikke fant innpass. Kun de 10% som bodde i urbane strøk viste interesse og var åpne for opplysningsideene. Den tid kong Carlos regjerte økte folketallet fra 7 til 11 millioner innbyggere, og det på tross av den fryktede byllepesten som var en evig trussel. Legene fant nemlig ut at den febernedsettende virkningen av kinin kunne redde mange fra den dødelige sykdommen.

Når folketallet økte trengtes også mer mat, et problem som ikke var helt lett å løse, og det av flere grunner. Bøndene manglet driftsmidler, kunnskaper, overskudd og økonomi til å modernisere driften, den eneste løsningen de så var å utvide arealet og ellers drive slik de var vant med. Klimaet var heller ikke bestandig det beste, med tørke, for mye regn eller tidlig frost var det ikke alltid like enkelt å drive landbruk. Kongen gjorde sitt beste for å lette forholdene ved å innføre nye vekster som f.eks. ris fra Levante og mais fra Cantabria, samtidig som vanningssystemene ble vesentlig forbedret. I en kort artikkel er det ikke mulig å ta med alt kong Carlos gjorde for å bedre forholdene i landet. Men det er fristende å ta med en ting til som sier litt om denne kongens mentalitet.

En dag kom det nemlig for kongens ører at russerne hadde begynt å vise en skremmende interesse for de spanske besittelsene over i California. Noen væpnet konflikt for å beskytte sine områder var det siste kong Carlos ønsket, det måtte være en annen måte å stoppe russerne på – men hvordan? Han tenkte dypt og grundig, og fant faktisk en fredelig løsning. På den tiden gikk det en religiøs vekkelse over hele Europa noe som ga ham en god ide. Han ville stimulere misjonstrangen og hjelpe til med å få anlagt en rekke misjons stasjoner langs hele kysten nord til San Francisco. Med en slik aktivitet kunne ikke russerne lenger påstå at dette var herreløst land. Som tenkt så gjort, og ikke mindre enn 21 misjons stasjoner ble etter hvert anlagt av idealistiske prester og med god hjelp av indianerne.

Men det blir en annen historie.




Leave a Reply

Your email address will not be published.