Hvor ille er det egentlig?

Helt siden Rajoy tiltrådte som statsminister i Spania har tiltak for å komme ut av krisen vært hans prioritering. “For å aktivere økonomien i landet velger vi å ikke sette opp momsen”, var ett av valgløftene.

Tekst: Bente Puig

Nå har altså Rajoy gjort helomvending, og økt momsen fra 18% til 21%, momsen på boligsalg fra 4% til 10% og den reduserte momsen fra 8% til 10%. Spesielt dårlig ut kommer de firmaer som før betalte 8% iva, og som fra 1. september må betale 21%, som for eksempel frisører og hud-pleiesalonger. Man regner med at 10 000 mennesker i denne bransjen vil miste sin arbeidsplass i løpet av det første året, og at 3000 salonger må legges ned.

Omsetningen i servicebransjen i Spania gikk ned med 3% til 5,4% i april, og ar¬beidsledigheten i sektoren økte med 3%. Industrien registrerte en nedgang på 2,6% i mai sett mot samme måned i fjor. Ar¬beidsledigheten stiger omtrent dag for dag. I årets andre trimester mistet ytter¬ligere 53 500 personer sitt arbeide, og nesten 5,7 millioner mennesker er nå uten jobb. Spanske familier bruker oppsparte midler for å få endene til å møtes. For mange har de oppsparte midlene blitt, bokstavelig talt, spist opp.

For første gang siden 2005 er spareevnen i spanske husholdninger under null med en nedgang fra 3,3% til -0,6%. Det vil si at de som har en sparebeholdning må bruke sparepenger for å få endene til å møtes. Og de som ikke har en sparebeholdning, henger etter med betalinger. Sistnevnte trenger lånetilskudd på tilsammen 12 591 milliarder euro, 4,8% av BNP. Mye av årsaken til at husstander ikke lenger har råd til å spare er økning i konsumprisene på 2,1%. Tusenvis har mistet sine hjem til bankene, og Europas fremste finanseksperter mener at dette ikke var rette tiden å øke momsen sam¬tidig som den Euopeiske Sentralbanken ønsker tiltakene velkommen.

ytelsene for arbeidsledighet, julebonusen for offentlige ansatte fjernes (gjelder kun de som tjener mer enn 960 euro i måneden) og det kuttes med 3,5 milliarder euro i regjeringens administrasjon. Statsminis¬ter Rajoy bedyrer, og nesten beklager, at momsøkningen er et uunngåelig tiltak for å få inn 65 milliarder euro innen utgangen av 2014, et tall som senere er oppjustert til 102 milliarder, og på den måten redde spansk økonomi. Skatteminister Cristóbal Montoro understreker at Spania er i re¬sesjon, og at “anbefalingene” fra Brüssel om økning av momsen i virkeligheten er for “påbud” å regne.

Rajoy utelukker ikke å be Den Eurpeiske Sentralbanken om full redningspakke for Spania, og mange eksperter mener at nettopp momsøknin¬gen var første steg på veien for å oppfylle krevene fra sentralbanken om redning¬spakke. Rajoy vil trolig be om redning i september da alle kriterier vil fremlegges fra sentralt hold. 9. juni tilbød EU Spania en redninspakke på inntil 100 milliarder euro for å redde spansk banksystem. Finland er ett av EU-landene som bidrar med midler, og statsminister Jutta Uriplainen forlanger en garanti fra Spania på 769,92 millioner euro. Tyskland på sin side ønsker ikke å kjøpe spansk gjeld.

Tiltroen til Spania daler på det europeiske markedet, og røde lamper lyser uavbrutt. Credit default swaps, som er premien investorer er villig til å betale for å sikre seg mot kursfall eller mislighold av spansk statsgjeld, har ligget og vaket rundt rekordhøye 600 poeng med sannsynlighet for mislighold på nesten 40%. Denne er nå redusert til 540. Til sammenligning ligger Holland på 43 poeng. Rekorden gir osgå rekordhøy tiårs-rente på 6,33%.

Finansministre fra de øvrige 16 landene i Eurosonen mener det ikke er realistisk å få budsjettunderskuddet ned på så kort tid. Presidenten i Sosialøkonomisk råd (Con¬sejo Económico y Social), Peñan, mener at Spania i beste fall vil være på normalt nivå tidligst i 2025. Han mener at forutsetningen for å kunne nå målet i 2025 er at det skapes 300 000 arbeidsplasser per år fra og med 2014. Under et foredrag han holdt nylig ved Complutense universitetet i Madrid, uttalte han at dagens ungdomsledighet på opptil 50% er en “tikkende bombe rett utenfor vår egen stuedør”. Han understreker dog at det er grunn til optimisme nå som bankene får EU-midler, og at folket vil øyne en løs¬ning i sikte selv om arbeidsledigheten nå vil øke enda mer ut året før det skapes nye arbeidsplasser i 2014.

Tidligere i juli opprettet staten et krisefond på 18 milliarder euro beregnet på innskudd i de mest trengende regionene i Spania. Hittil har 3 av Spanias 17 autonome regioner bedt om redning, og flere antyder at de vil be om hjelp. Først ut var Valencia med søknad om en redningspakke på 18 millioner euro, deretter Murcia med mellom 200 og 300 millioner euro. Catalunya fikk et innskudd på 545 millioner euro fra staten tidligere i år, og ber nå om ytterligere hjelp for å finansiere utestående gjeld. De neste som kommer til å be om krisehjelp er Castilla-la Mancha, Balearene, Andalucía og Kanariøyene.

Imens raser det spanske folk over spesielt momsøkningen og reduksjonen i ar¬beidsledighetstrygden. Arbeidsledigheten i Spania nærmer seg nå 25%, eller nesten 5,7 millioner mennesker i arbeidsfør alder, en ungdomsledighet på 53% og 1,7 millioner familier der samtlige medlemmer av husstanden er uten arbeid. Skatte- eller krisereformen vekker harnisk hos det spanske folk, og først ut til å demonstrere mot nedskjæringer av subisidier var 400 kullminearbeidere som med sine hodelykter lyste opp gatene i Madrid tirsdag kveld 10. juli. Mennesker sluttet seg til demonstrasjonen. Flere demonstrasjoner er holdt rundt om i Spania, blant annet 3000 offentlige ansatte i Andalucía som protesterte mot nedskjæringene i offentlig sektor.

Alfaz del Pi kommune demonstrerte mot nedskjæringer i offentlig sektor fredag 27. juli. Spanske nyheter melder nesten daglig om demonstrasjoner og tilløp til opptøyer, til og med innad i politiet. 38 politibiler fikk for noen uker siden dekkene punktert med kniv inne på politiets eget område i Madrid, og det antas at dette er en in¬tern demonstrasjon mot nedskjæringer i offentlig sektor. Politiet fordømmer hendelsen, men uttaler samtidig at de vil tre støttende til dersom det er en intern som står bak hendelsen.

Generalsekretæren i arbeidsforbundet Comisiones Obreras, Ingacio Fernández Toxo, uttaler at regjeringens tiltak vil få fatale følger og utelukker ikke generalstreik som en “test” for å se hvor langt det spanske folk er villige til å gå. Toxo beskylder regjeringen for å “leke med ilden”, og hevder i et intervju med den spanske nasjonalradioen at det er helt normalt at det spanske folk er opprørt, og ber regjeringen umiddelbart trekke tilbake vedtakene. Han beskylder også regjeringen for å avsløre halvsannheter i forbindelse med krise-reformen, da den offentlige bulletinen skal inneholde flere innstramninger som statsministeren skal ha utelatt å nevne offentlig. Toxo hevder også at forbundets juridiske avdeling nå studerer reformen i detalj for om mulig å anke til grunnlovsdomstolen.

Korrupsjon og råtten politikk er intet nytt i Spania, heller ikke at bank og politikk sluttes i tett omfavnelse. Politiske partier blir finansiert av bankene, og konsekvensene blir tvilsomt kameraderi og makt. Rettsdommer Fernando Andreu er ikke i tvil når han uttaler seg til den span¬ske avisen Información: “Det mistenkes sammenheng mellom politikere og BFA-Bankias dokumentforfalskning i forbindelse med børsnoteringen av nevnte bank”. Dette hevder dommeren i forbin¬delse med saken der 33 tidligere rådmenn i Bankia er involvert, blant annet tidligere visepresident Rodrigo Rato og tidligere minister Ángel Acebes. I denne etterforskningen studeres alle transaksjoner mottatt av politiske partier og grupper siden 2008, der alle syv kredittkasser innunder Bankia er involvert i forbindelse med politisk valgkamp.

Ofisielle tall fra bankene Bancaja, Caja Madrid, Caja Ca-narias, Caixa Laietana og Caja Roja viser at i perioden 2007 til 2010 er det utstedt 28 kreditter til i alt 6 politiske grupper på inntil 9,5 millioner euro. Caja Ávila og Caja Segovia hevder at de aldri har finansiert politiske valgkamper. PSOE og Izquierda Unida er de partiene som har mottat mest kreditter fra bankene, og hadde ved utgangen av 2010 tilsammen over 3 millioner euro i gjeld. Saken som nå pågår mot de 33 politikerne vekker uro i det politiske miljøet. To rådmenn fra PSOE, Jorge Gómez og José María de la Riva, har søkt om permisjon mens saken foregår. Det samme har José Antonio Moral Santín fra Izquierda Unida bedt om. Samtidig viser de politiske partiene og Bankia seg positive til etterforskningen.

Mange mener at en redningspakke vil ha effekt kun på kort sikt, og etterlyser en fundamental holdningsendring hos folket og deres styresmakter. Svarte penger er i Spania et stort problem for økonomien. Svart inntekt er nærmest en selvfølge, og tas med i beregningen ved utstedelse av for eksempel boliglån. Det er med hensyn til denne manglende skattebetalingsviljen at mange mener en holdningsendring må til. Er du selvstendig næringsdrivende er det nesten som en selvfølge å regne at du unndrar skatt, og opererer med to regnskap. Og gjør du ikke det, så gjør autorisert revisor det for deg, om du vil.

I september vil statsminister Rajoy ta stilling til om Spania skal be Europas sentralbank om en redningspakke på over 100 milliarder euro. Aldri før har Spania opplevd maken til krise, og spørsmålet henger som en bekymring i luften: Har Spania en fremtid?

Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler