Hvem Hva Hvor i Spania?

HVEM HVA HVOR? er artikler som er ment å være en praktisk hjelp i det spanske byråkrati og andre situasjoner der vi norske som oppholder oss i Spania kan bli informert om det offentlige spanske systemet og dets ”irrganger”og hva man kan ha rett til av tjenester.

Tekst: Angelica Majos, Spansk/norsk sosoionom

Spania i hardt vær?
I disse tider undergår Spania store forandringer grunnet en alvorlig økonomisk krise som rammer fl ere europeiske land. Disse forandringene og usikkerheten rundt landets situasjon gjør at mye av den informasjon som tidligere var mer eller mindre stabil nå må antas er under forandring og eventuelle usikre prognoser. Derfor blir også denne artikkelen market av dette.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Spania har som kjent vært i en slik situasjon over de siste år og dette har toppet seg da underskuddene på statsbudsjettet har vist seg helt uholdbare og gjelden er stor. I det spanske systemet er det her snakk om kommuner, autonomier og sentralstat, hvor alle har øst ut penger de ikke hadde, i tro på at dette gikk an og ville ordne seg i lengden.

En generell økonomisk krise der finansvesener og private initiativ av alle slag er merket eller har gått dukken er dagens aktuelle situasjon. Arbeidsløsheten er den høyeste i Europa og 20% av de arbeidsløse er unge mennesker uten jobb og fremtid. Spania har mistet arbeidskraft blant annet fra utfl yttede emmigranter som ikke fant det levelig lenger i dette landet til emigrerte spanske ungdommer som forlater landet for tilbud andre steder, som feks. Tyskland, og befolkningsstatistikken viser en kurve med en stadig økende eldrebefolkning.

Dette er blant annet grunnen til at pensjonsalderen ble satt opp til 67 år. Denne lå inntil 2010 på 65 år. Den spanske pensjonskassen viste i år underskudd. Til daglig har vi vært vitne til at familier med barn som tidligere har hatt en middels god levestandard er blitt kastet på gaten da de etter å ha mistet arbeid ikke lenger kunne dekke sine boliglån, og andre lever kun på en pensjonsinntekt fra gamle foreldre.

Det dreier seg ikke om enkelttilfeller, men om en stor del av Spanias befolkning. Enkeltmannsforetak, som før krisen fungerte, er gått dukken og uavhengige næringsdrivende har måttet stenge. I dagens aktuelle situasjon er tusenvis av spanjoler uten arbeid og har mistet sin arbeidsledighetstrygd. Noe urettferdig oppleves det når det viser seg at ikke alle er like fattige her i landet da innkjøp av luksusbiler er gått opp hele 80%! Korrupsjonsskandalene er dessuten daglig kost og nøstes opp i tur og orden foran våre øyne mens alle skriker at båten er i ferd med å synke. Hva mer kan en si om en slik situasjon?

HVEM har skylden?
En komplisert gåte som ikke ser til å ha bare ett svar! Det som er klart er at noe må gjøres. Dette blir nå politikernes jobb. Før året var omme og mitt oppe i de spanske grunnlovsfeiringene begynte politikerne å snakke om at den spanske grunn loven som har vært en sosial ubrytelig søyle i dette landet siden den ble avgjort med enstemmig fl ertall i 1978 ikke lenger kunne garantere det den lovet av sosiale rettigheter og derfor måtte tilpasses dagens kritiske situasjon.

HVA har skjedd siden det?
Spanias befolkning gikk til valg og dagens høyreregjering som har flertall i kommuner og autonomier over så og si det ganske land og kartet som nå er farget lyseblått, har fått den vanskelige jobben å overta kaoset og krisen.

HVA slags tiltak settes i verk?
For oss norske som bor og benytter tjenester i dette landet og betaler skatt til den spanske stat vil også disse tiltakene få sin virkning. Kanskje ikke så dramatiske som for atskillige fl ere spanjoler, men allikevel gjelder det også oss. Her kommer en del av tiltakene som regjeringen har bestemt skal gjennomføres og mange er allerede i gang.
Statens egen stab av funksjonærer er kraftig rasjonalisert på alle dets trinn, og funkjonærlønningene er frosset. Det settes ikke inn ekstra arbeidshjelp ved sykepermisjoner med videre.

Hele departementer er fjernet og sammensatt medandre. Alt dette for å kunne spare millioner av euro. Dette betyr I praksis at byråkratiet vil arbeide langsommere med søknader av alle slag og mange ytelser av sosial art er utsatt over tid til forholdene forbedrer seg. Manglene personale i helsesektoren som sykehus, spesialister og førstelinjetjenester i legesektoren vil skape og skaper allerede store helsekøer, mange pasienter har begynt å klage på manglende service. Spanias offentlige helsesystem, som ligger under autonomienes ansvarsområde, har vært en av dens stoltheter, kan ikke lenger garantere dette slik som før, på grunn av innskrenkninger. Skolesystemene klager over dårlig kvalitet og utslitte lærere, at deres lønninger ikke står i forhold til arbeidstid og innsats.

Kommunene har store gjeldsbyrder og deres mange underforetak med kontrakter for kjøp av tjenester kan derfor ikke opprettholdes. Dette inkluderer sosiale service-ordninger som hjelp til eldre i egne boliger, og vil nok også få sine virkninger på kvaliteten på aldershjem. Dette vil i praksis si at mange kommunale serviceordninger som tidligere har vært tilgjengelige nå sikkert vil falle bort eller legges på is.

Spanjolenes kjøpekraft er innskrenket og minstelønnsgarantien er ”frosset”. Det betyr i praksis at den ikke vil følge infl asjonen og gir ingen garanti for levelige vilkår hos lavtlønnede. Inntekstskatt og formuesskatt i inntekter der det før v a r skatteletter, er hevet for store deler av befolkningen. Mange andre tiltak dukker sikkert opp etterhvert i en så uholdbar situasjon og man får lyst til å bruke det norske ordtaket ” Allting er en overgang, sa reven da den ble flådd”.

HVOR går så ferden?
La oss bare håpe at det dreier seg om en overgang og at det kan lysne i horisonten! Spania er et stort og stolt land, det samme er spanjolene. Over 40 millioner innbyggere ser mot løsninger som idag ikke er populære men som er nødvendige for at den spanske skuta kan seile videre selv om den nå befi nner seg i et opprørt hav.

Spania har intet oljefond å ta av men turismen er dens gullbarrer, grunnet et gunstig klima og beliggenhet. Det pussige i disse tider er at turismen tar seg opp igjen og pengesterke kinesere og russere er på full fart inn i det spanske turistmarkedet. En appell til våre norske landsmenn er at vi holder på vår kjøpekraft og ikke forlater landet, men solidarisk støtter spanjolene så langt vi kan.



Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Que Pasa i 2012.

Les mer om Den Norske Klubben Costa Blanca