Helter i ringen

Solen steker og sommervarmen ligger lavt i innlands-Valencia denne sommerdagen. Middelalderbyen Xátiva huser årets begivenhet når Spanias tre største helter inntar ringen. El Cordobés, El Fandi og Paquirri hylles av ellevilt publikum.

Tekst: Bente Puig

Tribunene fylles, og det går en evig sum¬ming gjennom den tette luften. Tyrefekterarenaen i Xátiva er delvis under tak, og publikum er dermed skånet for den verste solsteken. Tett luft blandes med sigarrøyk. Blant den eldre garde er fet sigar en selvfølge ved okserin¬gen. Publikum ved tyrefekterarenaene er en egen “sort”: velfrisserte herrer i penskjorte og nypussede skinnsko; ko¬kette kvinner hvor ikke ett hårstrå lig¬ger feil, velsminkede og med gullenker. Oppsummert: det lukter penger!

Blåsekorpset har tatt plass på øverste tribune. Politi og øvrige tribunearbeidere befinner seg på trygg avstand fra rin¬gen, bak sine respektive gjerder. Klok¬ken nærmer seg det store yeblikket og forventingeen stiger om kapp med klapp og jubelrop. En og annen picador krys¬ser seg og ber til høyere makter om hell og lykke. Plutselig går døren opp, og hel¬tene kommer gående ut i arenaen. Publi¬kums lydnivå stiger, og korpset stemmer i. Tre av de største tyrefekterne, heltene over alle helter, skal vise sine modige kunster foran illsinte okser: El Fandi, El Cordobés og Paquirri. Stolte er de, med rak rygg og “mucha arte”, som man sier i Spania. De glitrer i gull der de går og høster tilrop fra et ellevilt publikum. De¬res paljettdrakter glinser om kapp med
kamerablitser. Ja, dette er riktige helter, det: iført bolero med paljetter, glitrende tights og rosa stilongs. Kun i denne settingen kan dette forenes med toppen av manndom!

El Cordobés er førstemann ut til å vise helte¬mot. Oksen kommer styrtende ut i arenaen, vill og hvesende med retning tyrefekteren, som iler og søker tilflukt bak gjerdet. Slik ar¬ter første seanse seg, lite heltemot å spore i første omgang. Oksen er vill, kaster med hodet, vifter med halen og raser mot ethvert mulig offer. Han faller i den bløte sanden, går på hode, men karrer seg opp på bena igjen, klar til nytt angrep. Tyrefekteren unngår de livsfarlige hornene, og heltemotet stiger et¬terhvert som oksen blir sliten. Picadorene setter sine små spyd i okseryggen. I sin deilige tights manner tyrefekteren seg opp, setter hendene i siden og holder øyenkon¬takt med den farlige oksen mens han tripper nærmere og nærmere med kunstneriske steg. Han nikker på hodet, viser bryst og hever seg over oksen, som for å vise hvem som er sjefen. Det foregår en kommunikas¬jon mellom mann og okse, og tyrefekteren vet nøyaktig hvor langt han kan gå før ok¬sen fyrer løs. Han har oksen under kontroll nå, men det er ikke til å komme fra at den er vill og uberegnelig. Det skal en mann til for å overmanne den, en mann i tights! Når oksen er utslitt, er det tid for nådestøtet. Tyrefekteren får overlevert sitt spyd.

Han tar plass, sikter, går tettere på oksen, tar oppstilling, først med bena samlet, deretter angrepsposisjon med bena i kunstnerisk adspredelse. Spenningen bygger seg opp, adrenalinet sprer seg til publikum, det er nå eller aldri. Akkurat i det øyeblikket okse og tyrefekter raser mot hverandre settes nådestøtet, hele sverdet går inn i oksens kropp. Det tar ikke lang tid før oksen mister balansen, og segner om. Det jubles i arenaen, og publikum vifter med hvite lommetørkler, tyrefekteren har fått ett øre. Hvis lykken vil, kan du være en av de heldige som mottar øret når tyrefekteren kaster det ut til publikum.
Det skal kjempes mot hele seks okser under en tyrefektning, og ansatte ved arenaen gjør alt klart til neste runde. Mellom hver okse ryddes arenaen. Sanden rufses til for å skjule den døde oksens blodspor. Det er mere for este¬tisk skyld enn noe annet. En kar med tralle maler opp de hvite ringene i are¬naen. Omgangene går på runde. Alle tre heltene skal vise sine kunster foran oksen. Alle like glitrende, like helte¬modige og grasiøse i bevegelsene. Det er neppe noen som har slik heltestatus som tyrefekterne i Spania. De dyrkes av tilhengere i alle aldre, de figurerer i sladrepressen og ryktene om notorisk utroskap er for evig forbundet med en tyrefekters liv. De har et astronomisk inntekstnivå på lik linje med stjerner og topp fotballspillere.

Helt enkelt forklart er en tyrefektning en kamp mel¬lom okse og mann. Ok¬sene er ville og kraftige, men relativt små med sine rundt 500 kilo, spe¬sielt avlet for oppgaven. En tyrefektning består av fire faser, og reglene er strenge. Tyrefekteren, torero´en, har flere “med¬hjelpere” i ringen. Først tirres oksen av banderil¬leros med røde kapper. Er du nybegynner kan det være vanskelig å skille banderilleros fra tyrefek¬teren siden de alle bruker tyrefekterklær og røde kapper. Men se etter den som “glitrer” aller mest, og du har tyrefekteren under kontroll! Deretter rykker picadorene inn til hest. Picadoren er kledd i en original beige drakt, støvletter, høyvannsbuk¬ser, kort jakke, hatt og en lang lanse. Hesten har en armert beskyttelse på hele høyre side, og øy-nene dekket til. Hesten vet aldri når oksen styrter inn i siden dens, og det oppstår en kamp mellom oksen og teamet hest/pic¬ador. Picadoren forsøker å holde oksen unna ved å stikke den med lansen. Da gir den gjerne opp og fortsetter tyrefektningen med torero og banderil¬leros. Det er nå torero´en for alvor viser sine kun¬ster. Oksen er sliten og til en viss grad kuelig.

Torero´en går og henter sverdet mens banderille¬ros holder oksen i sjakk. I siste fase er torero, mata-dor, alene med oksen. Det er nå nådestøtet skal settes. Kården støtes mel¬lom oksens skulderblader og treffer hovedpulsåren. Det tar da ikke lang tid før oksen er død, og blir slept ut av hester.

Tyrefektning har tradis¬joner tilbake til antikkens Kreta, Hellas og Rom. I middelalderen, fra 1400-tallet, ble tyrefektning brukt ved hoff-fester både i de kristne og mauriske riker i Spania. Tyrefektnin¬gen var opprinnelig et rid¬derspill, en slags farlig jakt på en innhegnet arena. På 1700-tallet ble dette et profesjonelt show/kunst/sport, og vant en popu¬laritet som fremdeles er stor i Spania. I Cataluña er tyrefektning forbudt.


Francisco Rivera “Paquirri”Den 38 år gamle Fran Rivera er født inn i tyrefekterlivet i en familie med lange tradisjoner innen tyrefektning. Historien går helt tilbake til Frans oldefar Domingo Dominguez. Fran er sønn av Carmina Ordoñez og tyrefekteren Antonio Rivera. Carmina Ordoñez var datter av tyrefekter Antonio Ordoñez, og døde av en overdose i 2002. Antonio Rivera døde i ringen 1984 da han ble spiddet av oksen Avispado. Fran Riveras bror Cayetano er også tyrefekter, samt fotomodell. I 1998 giftet Fran seg med hertuginnen av Montoro Eugenia Martínez de Irujo, datter av hertuginnen av Alba, her¬tuginnen med flest titler i verden. Fran ble dermed seg hertug av Montoro. Ekteskapet varte i fire år, men Fran er forsatt sin tidligere svigermors øyesten.



Manuel Díaz “El Cordobes”El Cordobes ble født i Madrid i 1968, og er biologisk sønn av tyrefekteren Manuel Benítez “El Cordobes” som aldri har villet vedkjenne seg farskapet. Likhet¬en mellom far og sønn er slående, selv måten de opptrer i ringen på er slående.






David Fandila Marín “El Fandi”Til tross for sin unge alder, 31 år, blir han regnet som en av de beste tyrefektere i Spania. I sine riktig unge dager deltok han i skiturneringer, og vant flere ungdomsmesterskap. Men det var tyrefektning som lå hans hjerte nærmest, og debuterte i ringen 30. september 1995 i Armilla i Granada.






Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler