Filosofi – Epistemologi

Alle mennesker besitter kunnskap – de fleste vet at himmelen er blå, at hester har fire ben, at Eiffeltårnet står i Paris, at jorden går i bane rundt solen, at det er galt å stjele og lyve osv. Men hvordan oppnår man kunnskap?
Det er dette spørsmålet epistemologien arbeider med. Epistemologi kalles også ofte for erkjennelsesteori. Hvem er det som lærer oss opp?
Stiller vi selv noen ganger spørsmål ved det vi lærer?
Er det objektivt sant eller er det subjektivt synset?

Erkjennelsesteori eller epistemologi, kommer fra gresk episteme som betyr fornuft og logos som betyr vitenskap. Det er altså læren om viten og erkjennelse, læren om kunnskap. Den er en av de filosofiske grunndisiplinene der sentrale temaer er opphavet til og gyldigheten av vår kunnskap. Epistemologi kan også oversettes som sannhetskunnskap i betydningen sikker kunnskap. Tradisjonelt er det bare matematikk som kan betraktes som eksakt, men ifølge moderne fenomenologi kan alle vitenskaper fremstilles logisk og eksakt.

Den mest kjente erkjennelsesfilosofen er Descartes som først fremsatte bevis for vår eksistens. Han tvilte på at verden virkelig var slik som mennesket oppfattet den med sine sanser, og arbeidet seg fra tvil til det han kalte klar og sikker kunnskap gjennom tankeundersøkelser. «Je pense, donc je suis» = «Jeg tenker, altså er jeg», på latin:
«Cogito ergo sum». Dette uttrykket kan utvides til alt vi har klare tanker om som bevis for vår eksistens.

MEDFØDTE IDEER
Enkelte hevder også at vi alle har en del kunnskap som ligger i oss når vi blir født. Platon mente endog at alle mennesker ved fødselen har i seg all kunnskap det er mulig å oppnå, og at all læring rett og slett består i å gjenoppdage eller avdekke denne kunnskapen. Aristoteles var derimot av en annen oppfatning, han mente at mennesket ikke har noen kunnskap overhodet når det blir født og at bevisstheten ved fødselen er som en ubeskrevet tavle, en tabula rasa.

Senere filosofer har hatt ulike synspunkter på dette punktet. Ingen har gått lenger enn Platon, men mange har ment at mennesket i hvert fall er i besittelse av noe kunnskap allerede ved fødselen.

Leibniz mente at visse idéer er medfødt og Descartes hevdet at han visste hvor de medfødte idéene kommer fra: de er innplantet av Gud.

Den engelske filosofen John Locke var derimot av samme oppfatning som Aristoteles. Aristoteles er betraktet som «logikkens far»; han var den første som arbeidet med å finne reglene for korrekt tenkning, logikken som fag oppstod med ham.

OBJEKTIV kontra SUBJEKTIV
Forskjellen mellom subjektivitet og objektivitet er meget viktig innen epistemologien.
En objektivistisk holdning innen epistemologien tar utgangspunkt i at det eksisterer en objektiv virkelighet uavhengig av noens bevissthet, og at mennesket må følge bestemte metoder for å oppnå kunnskap. Ved å benytte disse bestemte metodene, og ved å være tro mot objektet, vil den vurdering man kommer frem til være objektiv. Det å være objektiv er altså ikke nødvendigvis identisk med det å være upartisk eller nøytral.

En subjektivistisk holdning på dette området bygger på en subjektivistisk holdning innen metafysikken. Dette synet innebærer at det ikke finnes noen absolutt, objektiv virkelighet, og at det derfor heller ikke kan finnes noen objektive lover som erkjennelsen skal følge. Subjektivisme innebærer at all erkjennelse fundamentalt sett må ta utgangspunkt i det erkjennende subjekt, i dets egne følelser, holdninger og overbevisninger. En subjektivist vil derfor hevde at all kunnskap er avhengig av subjektet og at alt er relativt.

La oss illustrere dette ved et eksempel: Vi tenker oss at en journalist skal anmelde en bok. Boken er skrevet av en person som journalisten ikke liker, og journalisten er uenig i bokens idéer. Dersom journalisten slakter boken av de nevnte årsaker, er anmeldelsen subjektiv. Dersom journalisten på den annen side velger å være tro mot objektet, og i anmeldelsen gir en vurdering av hvor godt boken fremmer de idéer forfatteren har satt seg fore å fremme, er anmeldelsen objektiv. Enkelte hevder at «siden det er subjekter som erkjenner, er all erkjennelse subjektiv». Slik som det er formulert er dette utsagnet meningsløst. Det de kanskje mener å si er at all erkjennelse er påvirket av den som erkjenner, men den nevnte formulering betyr at siden all erkjennelse er påvirket av den som erkjenner, er det umulig å ha standarder for erkjennelse i det hele tatt. Det er korrekt at all erkjennelse er personlig, men det er opp til personen selv om han vil være subjektiv eller objektiv – det er hans personlige filosofi som avgjør.

Dette ser vi klart i tilfellet med bokanmelderen i eksemplet ovenfor. Han vil skrive en anmeldelse. Observere i virkeligheten. Dette synet på sannhet kalles korrespondanseteorien, og det kom opprinnelig fra Aristoteles. Hvorvidt «Per er høyere enn Pål» er sant, må ifølge denne teorien avgjøres ved å foreta de nødvendige observasjoner. En subjektivistisk holdning til sannhet vil være annerledes. En subjektivist vil hevde at sannhet kan variere fra person til person – «det som er sant for deg behøver ikke være sant for meg».

Wikipedia om Objektivitet. Wikipedias grunnpolitikk er at alle artikler skal ha et objektivt ståsted. I følge Wikipedias grunnlegger Jimmy D. Wales, er objektivitet «absolutt og ikke gjenstand for forhandlinger».

i overensstemmelse med sin personlige filosofi – er han objektivist vil han ta utgangspunkt i objektet (boken), er han subjektivist vil han ta utgangspunkt i sine egne følelser og holdninger. Objektivister og subjektivister vil ha ulike oppfatninger av hva begrepet «sannhet» betyr. En objektivistisk holdning innebærer at «sannhet» betyr «overensstemmelse med virkeligheten»; et utsagn sies å være sant dersom det stemmer overens med – korresponderer med – det man kan observere i virkeligheten. Dette synet
på sannhet kalles korrespondanseteorien, og det kom opprinnelig fra Aristoteles. Hvorvidt «Per er høyere enn Pål» er sant, må ifølge denne teorien avgjøres ved å foreta de nødvendige observasjoner. En subjektivistisk holdning til sannhet vil være annerledes. En
subjektivist vil hevde at sannhet kan variere fra person til person – «det som er sant for deg behøver ikke være sant for meg».

Kanskje det så enkelt som at; objektivt er lik saklig og upartisk fremstilling av en sak, mens subjektivt er lik personlig og partisk fremstilling av den samme sak.

Noen ganger må fornuften seire over følelsene. Artikkelen er inspirert av utdrag fra et kompendium skrevet av Vegard Martinsen 2000 UiO, samt wikipedia, snl.no/epistemologi m.fl.