Eva Warpes 40 år – Pådriveren for norsk skolegang…….

Den norske klubben i Alfaz hadde sitt 40 års jubileum for 2 år siden, Solgården og Den Norske Skolen Costa Blanca feiret sine respektive 40 år i år. Det er få igjen av de som har vitnet 70-tallets spirende norske koloni. Vi har snakket med Eva Warpe, pådriveren for norsk skolegang i Alfaz.

TEKST OG FOTO: BENTE PUIG

Eva Warpe kom til Alfaz del Pi tidlig på 70-tallet, da hovedgaten var av leire og byen huset to hoteller og to matbutikker. Landet ble styrt av general Franco og tilstandene var fattigslige, men til tross for dette så Eva og nå avdøde ektemann Johan muligheten til å investere for fremtiden. I 1972 bygget paret El Romeral, og stadig flere prosjekter skulle se dagens lys.

I 1975 bygget vi Foya Blanca sammen med en spansk utbygger, vår sterke ryggrad som var med på alle våre byggeprosjekter, forteller Eva Warpe og minnes hvordan hun administrerte boligfeltet og hjalp beboerne med alle praktiske ting, – jeg kjøpte møbler til alle beboerne, og hastet tilbake for å være hjemme til barna kom fra skolen kl. 14.30.

Ekteparet Warpe hadde tre barn, og når det gjaldt skolegang var det intet valg. De som bodde i Alfaz sognet til Almafra skolen der disiplin og kjønnsforskjellene var utpreget. Guttene med midtskill og finkjemmet hår, og jentene fine i tøyet og med oppsatt hår. Guttene lærte mattematikk og jentene lærte håndarbeid. Paret ønsket noe annet for sine barn og fant ut at enten gjør de noe ellers går ferden tilbake til Norge. Til glede for daværende og kommende generasjoner valgte de å “gjøre noe”. Nå avdøde Jon Svanberg, senere norsk konsul, som selv hadde barn så også behovet for en norsk skole i området. Sammen undersøkte de med norske myndigheter om mulighetene for å starte en norsk skole.

Jon sa til meg: “på en betingelse: du skal være formann på skolen!”, minnes Eva og tenker tilbake på gode minner sammen med Jon Svanberg og hans familie. – Den “gamle gjengen” har alltid holdt sammen, men nå er det dessverre bare meg igjen, sier damen ettertenksomt og penser tilbake til skoleoppstart i 1972.

Etter mye om og men, søknader og telefonsamtaler fikk Eva og Jon tillatelse til å starte norsk skole i Alfaz del Pi. Det ble satt et minimumskrav på 12 elever, men hver gang de talte kom de til bare 11 og tiden begynte å løpe mot skolestart. Eva og Johans sønn Karl-Johan ble skolens 12. elev. Initiativtakerne kunne puste lettet ut, og 29. august 1972 ble den norske skolen åpnet med adjunkt Solveig Bjune, nyankommet fra Norge, som skolens første lærer. Dog manglet de skolelokalet som ikke var ferdig bygget ennå. Initiativtakerne var snartenkte, og benyttet informasjonen på Romeral som midlertidig skolelokale. Ryktet om norsk skole spredte seg, og innen jul var de hele 34 elever. Margrethe og Johan Eide kom inn som lærere, og tok med seg skolebøker fra Norge. Eva finpusset spansken (måtte helt til Valencia for å gå på kurs) og hoppet inn som spansklærer. Skoleturer ble arrangert til Jeréz og Madrid, foreldrene var med og det ble trykket opp t-skjorter med skolens navn. Skolen ble lyspunktet for nordmenn i området.

Fra en håndfull nordmenn på 70-tallet er tallet steget til dagens fl ere tusen. Oppimot 3000 nordmenn er registrert i manntallet i Alfaz del Pi kommune, men det reelle tallet er mye høyere. I samme periode har Alfaz del Pis generelle innbyggertall steget fra noen hundre til dagens 21 670 innbyggere, hvorav 56 prosent er utenlandske innbyggere.

Det er utrolig, det har vokst seg litt over hodet. Veldig mange byggeprosjekter, man trodde det skulle gå til himmels, sier Eva som har overværet tre økonomiske kriser i Spania, en på tidlig 80-tall, en på tidlig 90-tall og dagens krisesituasjon. Utviklingen har vært enorm de siste 40 årene.

Når vi kom hit var Alfaz bare en bitteliten landsby med 2 hoteller: Moli og Mendoza, enkelte barer, 2 matbutikker og 1 frisør. Det var stille og rolig, men merkelige tilstander. Barn drakk øl på baren. Barna besøkte hverandre på gårdene rundt omkring og ble servert kaffe med melk. Gårdene hadde jordgulv, forteller Eva om sine minner fra den tid.

Den bergenske damen, som ikke lenger er en ung pike, har en drivkraft som er få forunt. I dag pendler hun mellom Spania og Bergen. Hun har fortsatt med eiendom, og driver industriutleie i hjembyen. Blant annet leier hun ut lokaler til Hotell og Næring i Åsane, det som tidligere var pølsemakerlinjen. Skoledrift ligger hennes hjerte nært, og neimen om jernkvinnen lar muligheten gå fra seg til å engasjere seg også her. Her er hun nemlig frivillig medarbeider.

Da den norske skolen i mai-måned feiret sine 40 år en helg til ende, var Eva en selvsagt gjest som ble gjort stor ære på. Den gode damen liker ikke å stikke nesen frem, men kan til dels være enig i at hadde det ikke vært for henne ville det ikke blitt noen skole.

Mange er de generasjonene som kan takke Eva Warpe for hennes initiativ til norsk skolegang i Spania, et initiativ som gav lys og grobunn for videre vekst i den norske kolonien i Alfaz del Pi!