Et samfunn på dugnad

Spanske banker får 100 milliarder euro i kriselån fra EU og IMF, men trenger trolig 300 milliarder.

Tekst:Tom Bjørnø

Kriselånet gir imidlertid bankene et lite pusterom, men dessverre bare en utsettelse på det som må komme. Mens banklene får hjelp, går det hardt utover det jevne spanjol. De som trodde at offentlig ansatte hadde sikre jobber, må tro om igjen. Kassene går tomme i stadig flere kommuner, og mange steder har ikke de ansatte fått lønn på et halvt år eller mer.

Mange offentlig ansatte har fått sine lønninger redusert med opptil 40 prosent, hvis de i det hele tatt får noe utbetalt. Dette til tross, mange av dem går fortsatt på jobb med håp om et økonomisk under. Dugnadstanken der man ønsker å holde et samfunn gående, også uten lønn, er i overraskende grad til stede mange plasser, særlig i mindre samfunn. Sykepleiere, byråkrater og gatefeiere tar seg der ikke fri selv om lønnen for strevet lar vente på seg.

Mens greske velgere ga Hellas et ørlite pusterom med seier til de som ønsker å gjøre opp for seg, ble Spania ytterligere nedgradert av de internasjonale ratingbyråene. Svært mange spanjoler tror nå at landet beveger seg mot en økonomisk katastrofe. Hellas er en økonomisk mygg i forhold til Spania. Spania har eurosonens fjerde største økonomi etter Tyskland, Frankrike og Italia, og et krakk vil få enorme konsekvenser. Ikke bare for Europa, men internasjonalt.

Ledigheten i Spania er nå på over 26 prosent, og ungdomsledigheten har passert 50 prosent og i noen områder er den på nesten 70! Så ille har det aldri vært! Og det skaper dystre fremtidsutsikter. Ungdom over hele landet går og slenger i stedet for å jobbe eller studere, noe som fører til stadig økende kriminalitet. Rasismen øker, fordi innvandrere fra Afrika underbyr arbeidsledige spanjoler. Og mange unge gidder ikke lenger å ta høyere utdanning, de får uansett ikke jobb. Millioner har ikke lenger råd til medisiner, mat og husleie. Helse- og skolebudsjetter kappes dramatisk, og en hel nasjons stolthet er i ferd med å gå i oppløsning.

Myndighetene hevder at den dårlige økonomien ikke går ut over pasientene, men det er nok en påstand som i mange tilfeller ikke holder vann. Flere avdelinger må stenge eller redusere, sykehusene har ikke råd til å holde dem åpne. -Vi mangler utstyr, og hver dag ser vi pasienter som ikke får den hjelpen de bør få, sier sykehusansatte. I tillegg rømmer
intelligensian landet. Godt utdannede mennesker, som ikke har en sjanse på det spanske arbeidsmarkedet, stikker til utlandet.

I mellomtiden jobber EU og IMF på høygir for å møte en spansk og kanskje en italiensk bailout. IMF har innstendig bedt medlemslandene om bidrag. Japan har til nå bidratt med 359 miiliarder kroner, foran Tyskland med 327 milliarder. Kina stiller med 257 milliarder. Oppsiktsvekkende er det at kriserammede Italia og Spania gir store beløp, hhv 185 og 117 milliarder kroner. “Verdens rikeste land”, Norge stiller til sammenlikning opp med 56 milliarder. Dermed har Pengefondet som følge av bidragene doblet sin utlånsramme etter at medlemslandene har bidratt med over 150 milliarder kroner mer enn det IMF satte som mål i april.



Denne artikkelen er tidligere publisert av magasinet Aktuelt Spania i 2012.

Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler