Emaús ”Er det her dere tar imot barn?”

De fleste har hørt om Emaús. Det er et navn som dukker opp rett som det er, i forbindelse med Den Norske Klubben, Costatrimmen og Kiwanis, blant annet. At det er en organisasjon som tar seg av barn, er det også endel som vet. Og var det ikke folk fra Emaús-rastroen som hentet den gamle sofaen i fjor?

Tekst: Cecilie Krohn-Holm Vosschmidt

Da Franco kom til makten i Spania, flyktet mange spanjoler til Frankrike hvor mange ble internert i store leire. En av disse var guttungen Francisco Nadal Ivars som kom i kontakt med Abbé Pierre; grunnleggeren av den franske Emmaus organisasjonen som hjalp mange av de spanske på fransk jord. Etter Francos død og tilbake i Spania, samlet Francisco Nadal og andre likesinnede seg i Altea og grunnla i mai 1979 den spanske Emaúsorganisasjonen med den franske som forbilde.

I et Spania uten et offentlig hjelpeapparat som kunne ta seg av samfunnets svakeste (barn og unge, kvinner og eldre), var det et stort behov for støttearbeid blandt disse grupper. Francisco Nadals barndomshjem i Altea ble gjort om til barnehjem, og i september 1979 ble det innviet under navnet ”Los Hermanitos” (Småbrødrene). Allerede før selve åpningen kom det en gutt i tidlig tenårene og spurte: ”Er det her dere tar imot barn, for da vil jeg bli her!” Han ble det første Emaús-barn i Spania.

Emaús-barna
I dag er Emaús, gjennom underavdelingen Los Arcos de Altea, ansvarlig for i alt 320 barn, hvorav 94 er å finne på de 7 forskjellige barnehjem som organisasjonen driver. ”Los Hermanitos” er bygget ut og huser i dag 30 barn i alderen 7 til 18 år. Felles for så å si alle Emaús-barn, er at de har foreldre, eller i alle fall én av dem. Men staten Valencia har tatt dem fra hjemmet på grunn av, som regel, grov omsorgssvikt. En mor trekker på gaten, en far er i fengsel fordi han har drept mor (og barna var tilstede da det skjedde), mor og far er på kjøret, en 8-åring blir funnet på gaten uten noengang å ha vært på skolen. Rus og vold, likegyldighet og fattigdom, uvitenhet og til tider rett og slett ondskap.

Det er den ene tragiske familiehistorie etter den andre som gjør at barna havner på barnehjem drevet av Emaús. Her opplever de, som regel for første gang i sitt liv, et regulert liv med skolegang og faste måltider, egen seng, eget låsbart skap og ansvar for sine egne saker. Og de får hjelp av velutdannete medmennesker som psykologer og sosialarbeidere. For det er ikke ett eneste av disse barna som ikke har mareritt eller som klarer å bearbeide sine traumer uten det profesjonelle omsorgs- og støtteapparat de får i Emaúshjemmene.

Det hender faktisk at en 11-åring dreper moren sin! Hva skjer med det barnet? Emaús samarbeider her med det offentlige og driver institusjoner, delvis åpne eller helt lukket, hvor barn på kant med loven får hjelp til å komme seg tilbake til et så ”normalt” liv som mulig etter en traumatisk fortid. Emaús har for tiden ansvar for 84 barn, heldigvis ikke alle med så alvorlige forbrytelser bak seg, fordelt på 3 slike sentra.

Frukt og grønt, legestillinger og menneskeverd
Oppe i fjellandsbyen Relleu er det et dagsenter for eldre under samme tak hvor det bor 8 barn. I bygget like ved, holder psykisk utviklingshemmede til. Under oppsyn av to agronomer dyrker de frukt og grønnsaker nok til å dekke alle Emaús-sentras behov. Nede i Altea, på 332, ligger et krisesenter, hvor det for tiden bor 12 kvinner med sine barn. Og så er det gamlemor, da, som sitter alene igjen i verden uten å eie nåla i veggen. Valencia plasserer henne på et Emaús senter for eldre, for eksempel Los Boqueres i Altea og dekker hennes stipulerte kostandel av sykepleier, lege, sosionom, hjelpepleier, kjøkkenpersonale osv osv. Dette bidraget utgjør omtrent 70-75% av de kostnader Emaús derimot anslår gamlemors kost til. Et eksempel: sier det offentlige at det er nok med en halv legestilling for 94 gamle, og Emaús mener det må 2 ½ stilling til, ja, så må Emaús finne midler som kan dekke differansen.

Kan man vente med å få hjerteproblemer til legen har kontortid? Dette ut av sengen etter at dagpersonalet er kommet, så man ikke forstyrrer en overarbeidet nattevakt? For som presidenten i Emaús, Montserrat Fíter, sier: det dreier seg jo om mennesker! Med det spanske samfunn i krise, er også hverdagen for alle hjelpeorganisasjoner gjort enda vanskeligere. Alle spenner inn livremmen og lukker lommeboken. Og nettopp fordi det dreier seg om mennesker (og desto mer man hjelper, desto mer behøver man), så er Emaús på konstant jakt efter driftstilskudd. Derfor er hver euro så viktig, så velkommen og så nødvendig!

Aktuelle linker: www.emausong.es (også påengelsk),  www.ustedprimero.es

Ønsker du å vite mer? Kontakt meg over mail: ceciliekhv@gmail.com

Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler