Det daglige brød – Fra grøt til brød..

Har du noen gang sett en spanjol kysse brødet før han spiser det? Det er fordi det er hellig! Det symboliserer Jesus legeme, liksom vinen symboliserer hans blod. Om det ikke er hellig for oss nordmenn, så er det i hvert fall en av de viktigste matvarene vi har. Tenk deg en frokost uten brød! Eller hva med den tradisjonelle og helnorske matpakken?

Tekst: Bente Puig

Før siste verdenskrig spiste vi i Norge 125 kg mel og kornprodukter pr. person i året. I 1968 sank forbruket til kun 68 kg pr. person i året. I dag har vi klart å snu det synkende forbruket, og i 1990 spiste vi ca. 80 kg mel og kornprodukter pr. person i året. Med andre ord, for å sette det i per¬spektiv, så spiser vi ca. 250 meter brød i året!

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Fra grøt til brød
Kunsten å bake brød er gammel. Arkeologiske funn viser at i Mesopota¬mia, som i dag er Irak, ble det høstet, malt og brukt korn for 15.000 år siden. Kornet ble aller først brukt til å lage grøt. Etter hvert begynte man også å eksperimentere med å steke grøten på datidens varme steinheller. På den måten fikk man et slags flatbrød. Oppfinnelsen hadde stor betydning da det kunne lagres over lang tid, og gjerne også medbringes. Man kan på sett og vis regne det som tidenes første “ferdig¬mat”, da det ikke treng¬tes tilberedning, ei heller gikk det fort “ut på dato”. Skikkelig tørt flatbrød kunne oppbevares i 20 år.

Flatbrødet løfter seg
Lar man grøt stå i litt varme omgivelser en stund, vil den begynne å gjære. Det skyldes at gjærsporer i lufta har begynt å arbeide i dei¬gen. Etter hvert vil den begynne å surne også. I tider med knapphet på mat, kunne man ikke la denne grøten gå til spille, så man måtte prøve å steke denne grøten også. Det var da man oppd¬aget at grøten ble både smakfull og fin i kon¬sistensen. Det gjærede brødet var oppfunnet.

Ørkenmat
Brødet har vart mye omtalt i bibelen. I skrift¬ene fra det gamle testa¬mente, som omhandler jødenes flukt fra Egypt, finner vi beretninger om syrnet eller gjæret brød. Da jødene var på flukt gjennom ørkenen, hadde de ikke tid til å la deigen gjære/syrne, ei heller hadde de tid til å tenne bål hver dag. Løsningen ble å klare seg med usy¬rnet brød, et flatbrød som gjorde nytte som grei og lettvint “ørkenmat”

Bakerier i gamle Egypt
I det gamle Egypt var det egne bakerier som bakte brød til pyramide¬byggerne, og de hadde også egne bakerskoler. I Ramses III’s gravkammer finnes veggmalerier som viser hvordan bakingen foregikk ca 2500 år før vår tidsregning. De bakte brød i leirkrukker, ikke helt ulikt nåtidens måte å bake på. I Metropoli¬tan Museum of Art i New York, kan man se et egyp¬tisk brød som ble bakt for over 3500 år siden.

Yrkesbakere i Athen
Rundt 500 år før Kristus fantes det yrkes¬bakere i Athen. De hadde bakerovner og bakte 72 forskjellige sorter brød. Bakekunsten fant veien til Hellas via Kreta. Grekerne utviklet en bedre teknikk til å male og sikte melet, og kunne der¬for lage finere bakverk med hvitere mel. Da romerne erobret det gamle Hellas ca. 170 år før Kristus, tok de med seg greske bakere tilbake til Roma. Romerne hadde til da i vesentlig grad spist korn¬mat i form av grøt og velling. Romerne utviklet bakekunsten videre og utviklet steinmøller som kunne drives av dyr.

Brød og sirkus
I Roma var det allerede før Kristi fød¬sel over 1000 statlige bakerier. Møller og baker var en og samme person. I ruinene av Pompeii, som ble begravd i år 79, kan man i dag se restene av flere kornmøller og bakerier. Her finnes både mølle og eltemaskin drevet av dyr. Etter hvert som Roma ble større, ble også etterspørselen etter brød større. Mangel på brød førte til at folk gjorde opprør, staten og politikerne gjorde store anstrengelser for å forhindre brødmangel. “Brød og sirkus” – mat og underholdning, ble et politisk slagord.

Baker/møller – en profesjon
Profesjonen baker/møller ble offisielt organisert i år 14. Kunnskapen om brødbakst spredde seg til hele det store Romerriket og også til andre deler av Europa. Gallerne lærte å bake brød og utviklet en bedre teknikk til å sikte melet, da de lagde sikter av hestehår. Gallerne var også vel kjent med ølbrygging og fant på å tilsette ølgjær til brøddei¬gen. Det ga smak og et bedre resultat.

Poteten redder liv
Selv om korn ble dyrket i Norden for over 4000 år siden, er det poteten som i Norge ble den som til slutt reddet oss fra hungersnøden. Dyrking av korn var en usikker sak. Bygg og havre var det sikreste, men lite egnet til annet en grøt og flatbrød. Hvete og rug var importvare. Før potetens inntreden i kostholdet, var flatbrød svært viktig som en viss sikring mot hungersnød på grunn av sin store holdbarhet. Slik prøvde man å lagre flat¬brød i gode kornår for å kunne overleve i dårlige kornår, som det var mange av.

Bakerlaug og skomakerkonflikt
Den første bakeren vi hører om i nor¬ske, bevarte kildeskrifter, er bakeren Arnald i Oslo. Han nevnes i 1356 og får i 1378 kjøpe tomten Spaken ved Biskopsgaarden med rett til å oppføre ovn og bakerhus der. Det er også i Oslo, i år 1413, at man først hører om bakerne som egen stand i Norge.

De er da i konflikt med skomakerne, som hevder at bakerne snyter dem, og derfor vil bake brød til eget husbehov. I det 15. århundret hører vi om bakerlaug i både Oslo, Bergen og Trondheim. Blant Olav Engelbrektsons folk, først på 1500-tal¬let, finner vi nevnt både bakeren Claus i Erkebispegården i Trondheim og Anders Nilsson som baker på Steinviksholm. I Erkebispegården kan man den dag i dag se rester av dette bakeriet som tro¬lig er Norges eldste profesjonelle bakeri.




Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler