Den spanske Skatten på havets bunn

200 år etter at en engelsk båt senket fregatten La Mercedes, har den fullført sitt oppdrag. De 595 000 myntene i sølv og gull, og alle barrene av sølv og gull, har omsider kommet til Spania etter en lang kamp i retten mot USA`s firma Odyssey. Dette er historien om den tapte, den reddede og den hjemvendte skatten til Spania.

TEKST: SOLFRIED GJELSTEN

Senkingen av fregatten La Mercedes 5 okt. 1804, skutt av en engelsk båt, betød slutten på freden mellom Spania og England, og lunten som resulterte i slaget ved Trafalgar året etter. Dette er historiske fakta, interessante i og for seg, men iblant er det andre sider ved en hendelse som for enkelte er langt mer interessante enn de tørre fakta. I dette tilfelle var det formuen i skipets buk som vakte nysgjerrigheten, skatten som omfattet 595 000 mynter i sølv og gull tente en iboende grådighet hos enkelte. Drømmen om rikdom er, som kjent, ikke akkurat noen sjelden drøm. I dette tilfellet var det ledelsen i kompaniet Odysseys som fikk blod på tann og begynte å gjøre undersøkelser om båten som ble senket utenfor Portugals kyst i 1804. Da Greg Stemm grunnla dette firmaet gjorde han det han kunne for å fjerne inntrykket av at de var “skattejegere” i stil med den mytologiske Mel Fisher, den gamle millionæren som etter sigende så penger med øyne i nakken. Nei, offentlig ville Stemm stå for et seriøst salg av arkeologi, og ikke noe mer.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Historien om skatten på Mercedes startet derfor meget pent og forsiktig, akkurat slik et seriøst firma ville starte et søk etter fakta om et tidligere skips havari. Odyssey kontaktet den Canadiske etterforskeren av spansk avstamning, den velkjente Victoria Stapells, tidlig i april 2006 og ba henne finne informasjoner om vrakrester nær Gibraltar, Portugal og Mexico, foruten det hun kunne finne ut om båten Mercedes. De hadde nemlig planer om en større artikkel om denne båten og lasten. Victoria tok forklaringen for god fisk uten å stille spørsmål og satte i gang med undersøkelsene.

Hver eneste dag var hun borte i Arkivet, studerte dokumenter, laget kopier på spansk og oversatte til engelsk. De var tre stykker som arbeidet med saken og besøkte Arkiver både i Valladolid, i Det Historiske Nasjonal Biblioteket, i Marina, i Cuiudad Real og i det Kongelige Historiske Akademiet. Victoria selv reiste til og med til Cuba for å kontrollere data for sine undersøkelser. Det var ingen lettvint eller enkel jobb hun hadde gitt seg i kast med, men ut i mai måned 2006 kunne hun omsider avslutte undersøkelsene. Da hadde hun funnet beskrivelser om kampen med engelskmennene, om konstruksjonen av båten og om hver eneste detalj om selve lasten. Godt fornøyd med innsatsen sin kunne hun slappe av og ta seg en vel fortjent hvil, uten å ha den ringeste mistanke om at alt hun hadde funnet fram til, og gitt videre til Odysseys , skulle bli en trussel for selve skatten.

Den 19 mai hoppet hun i stolen da hun leste om oppdagelsen av skatten, og om den spanske mistanken. Hun ble sittende lamslått da hun skjønte at det dreide seg om La Mercedes og den skatten hun hadde fortalt Odysseys om. La oss gå litt tilbake og se hva som skjedde med alle hennes opplysninger til det Amerikanske selskapet.

En av opplysningene om havariet, hadde hun fra det skriftlige intervjuet med sjefen for skvadronen i 1804, den 45 år gamle Kaptein Don Jose de Bustamante y Guerra. Før han grep fjørpennen og skrev ned detaljene fra det engelske angrepet, forkynte han at tapet av menneskeliv var langt høyere enn først antatt og nærmere 250 personer. Fire fregatter hadde han hatt under sin kommando: La Medea (der han selv arbeidet), la Fama, la Clara og la Mercedes. Oppgaven hans var å frakte lastens formue og frukt til Cadiz og Buenos Aires. 9 august forlot de Montevideo og reisen hadde gått uten andre problemer enn de vanlige epidemier og feber som hadde tatt en del av mannskapet.. Den 5 oktober, da Bustamante så akterenden på Santa Maria rett foran seg og gledet seg til å nå Cadiz dagen etter, dukket det plutselig opp fire engelske fregatter et stykke unna.

Engelskmennene nærmet seg og begge parter gjorde klart til kamp. Kommandanten Graham Moore sendte en båt med offiser og tolk over til spanjolene for å gjøre rede for sine intensjoner, nemlig å holde fartøyene tilbake, og føre dem til en engelsk havn for å beholde hele lasten. Bustamante ga det eneste mulige svaret:” med ære vil vi forsvare våpnene til vår Majestet i tilfelle angrep”. Den engelske båten snudde tilbake, men før den var fremme hørtes den første kanonaden, og bare minutter etterpå lød en voldsom eksplosjon: Kruttlageret på La Mercedes var truffet og båten forsvant i havet med 249 menn og tusener av mynter og barrer av sølv og gull!

Disse opplysningene hadde Victoria brakt videre til Odyssey, og nå, 200 år etter hendelsen, skulle metallet atter skinne. Lyset fra en robot på 6,3 tonn, satte lysene på og åpenbarte alle pengene som lå der på 1100 meters dyp, 100 sjømil vest for Gibraltar, utenfor Algarvekysten. Operasjonen ble ledet av båten Odyssey Explorer fra USA- kompaniet Odyssey Marine i Florida, gr.lagt i 1994 og med spesialister i å lete etter undersjøiske vrakrester.

Dette skjedde i mars 2007, og det var svært få som visste at Explorer i disse dager fant restene etter La Mercedes. Om det var penger der? “Ja, visst er det penger der, bekreftet arkeologene i firmaet. Til og med på bunnen av havet fant vi bildet av Carlos IV preget inn på myntene. “ Kort sagt: Pengene var spanske! Noen dager senere reiste grunnleggeren av kompaniet til Gibraltar for å se skatten med egne øyne, og selv han hevet øyenbrynene da han så den enorme skatten. “Det er noe imponerende med gullet. Uansett hvem det gjelder, hvor gamle de er eller hva de gjør, så er det noe spesielt med gullet når det kommer opp i lyset og solen blinker i det” sa han noen dager senere mens han betraktet en av kongemyntene.
Det meste av lasten ble hentet opp i april og mai, hvorpå en Boing 757 i største hemmelighet lettet fra Gibraltar med 17 tonn sølv og gull i kasser som tok opp all plass i flyet.

Noen dager senere, bekjentgjorde Odysseys funnet de hadde gjort. Egentlig sa de veldig lite om saken, bare at de hadde funnet en skatt fra kolonitiden, funnet et sted i internasjonalt farvann utenfor Portugal, i et område Stemm kalte “Den svarte svane”. Skatten var på kanten av å forandre historien til den undersjøiske arkeologien. Skjønt, ikke akkurat slik Stemm hadde ventet.

Mer om hvordan det gikk med skatten i neste nr.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.