Den nye IPCC-rapporten – CO2-effekten er sterkt overdrevet

I årene siden tidlig på 1990-tallet, da den første rapporten fra IPCC (Intergovernmental Panel of Climate Change) kom, ble flere og flere rapporter om klimagasser relevant til global oppvarming publisert. IPCC organisasjonen hevder at økt global temperatur nesten utelukkende er et resultat av disse utslippene.

TEKST: WIBJÖRN KARLÉN

Det har vært hevdet at det er ingen annen forklaring på den temperaturøkningen på 1900-tallet enn klimagasser. Andre mulige årsaker har ikke vært diskutert i tyngre vitenskapelige litteratur. De som aksepterte menneskets rolle har kommet til å dominere mediene.

Trenger du leiebil? Garantert billigst

De argumenterte for at andre synspunkter har blitt brakt til taushet.

I november 2011 kom en ny rapport fra IPCC. Rapporten er først og fremst opptatt av klimavariabilitet og dette forventes å bli noe større i fremtiden. I en tilbaketrukket beliggenhet i teksten har det blitt skutt inn en setning som sier at de fleste av de klimatiske variasjoner er på grunn av naturlig variasjon, men at klimagasser trolig har bidratt (SREX-SPM_Approved-HiRes_opt.pdf). På side 9 står det: “ “Projected changes in extremes under different emissions scenarios generally do not strongly diverge in the coming two to three decades, but these signals are relatively small compared to natural climate variability over this time frame”. Betydningen av den siste delen av setningen er at menneskelig påvirkning er relativt liten sammen l i g n e t med naturlige k l i m a t i s k e variabilitet.

Rimelig nok burde denne konklusjonen ha ført til en enorm debatt i media. Dessverre har responsen vært svært svak til tross for at rapporten viser at FNs klimapanel nå innser at de har villedet en hel verden de siste 20 årene.
Den feilinformasjon som er spredd har kostet verdenssamfunnet store summer. Det er uheldig at mange i media nå fortsetter å gjenta “dette kan skyldes global oppvarming” hele tiden. Mange som allerede har innsett hypotesens mangler har mistet troen på vitenskap.

Enda verre, kanskje er mange forskere og deres meninger ekskludert fra diskusjonen og dermed er debatten begrenset. Det vil være svært vanskelig i fremtiden å sortere ut hva som er resultat av en misforstått lojalitet til IPCC, og hva som er resultatene basert på virkelige forskning.

Budskapet i den nye IPCC-rapporten er at den såkalte “vesentlige og enestående globale oppvarming” i løpet av 1900-tallet (om lag 0,8 ° C) er en variant av en rekke naturlige variasjoner. Hvor mye av klimavariabilitet er naturlig og hvor mye kan menneskelige utslipp av CO2 muligens ha bidratt til. Rimeligvis burde man dempe snakket om det presserende behovet for reduserte utslipp av CO2.

Vi må vurdere risikoen for ekstremvær i samfunnsplanleggingen, som nå ofte er glemt. Informasjon om forholdene i løpet av de siste 30 årene er ikke nok. Risikoen for værforhold langt utover det normale og utover det mest ekstremt dokumenterte må vurderes. Risikoen for jord og mudderflom og virkninger på grunnvann, med flere risikoer knyttet til ekstreme hendelser må inkluderes i planleggingen.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.


Leave a Reply

Your email address will not be published.