I slutten av juli steg aksjekurser og oljepriser igjen, fordi ECB-sjef Mario Draghi sa at han ville gjøre alt for å redde euro. Det var nok til at markedene tok bølgen av optimisme og sendte blant annet renten på spanske 10-års obligasjoner ned fra 7,665 prosent til 6,947 prosent på 29 timer.

Forbundskansler Merkel og president Hollande forsto hvilke viktige forsikringer “Supermario” hadde kommet med, og sa derfor nøyaktig det samme et par dager senere. Så får vi se hvor lenge Adam er i paradis denne gangen.

De realøkomiske fakta ligger fast uansett hvilke verbale forsikringer EU-lederne kommer med. Inntil Draghis uttalelse kom, hadde børsene sklidd nedover i rødt flere dager på rad. På Oslo Børs kunne man glede seg over en oppgang på 8,3 prosent. Nesten hele den oppgangen vi ser i år på 10,5 prosent, kom altså de siste dagene i juli, etter ECB-sjefens bekjennelse. På årsbasis er oppgangen på skarve 0,97 prosent. Juli er imidlertid feriemåned med tynn omsetning, og for at denne oppgangen skal være bærekraftig må det mer tyngde bak den. I Spania ramlet IBEX for første gang siden 2003 under 6000 poeng. Ganske dramatisk nå vi tenker på at den toppet på over 15.000 poeng.

Spekulasjoner om spansk hjelpepakke, bankkrise og regioner som ikke klarer seg selv, bekymrer investorene i spanske papirer. Catalonia, Valencia og Murcia har alle varslet at de kan få behov for krisehjelp fra de sentrale myndighetene i Madrid.Selvråderetten til de spanske landsdelene stammer fra 1970-tallet, da diktaturet til Francisco Franco falt, og det ble innført demokrati.

Den sosialistiske regjeringen som overtok makten, ga regionene selvråderett over egen økonomi for å styrke det demokratiske systemet. Oljeprisen har tatt seg pent opp igjen, i hovedsak grunnet begivenhetene i Midtøsten og Iran, som fortsatt ikke har til hensikt å inngå noen seriøs avtale angående sitt atomprogram. Borgerkrigen i Syria truer med å spre seg til andre land i regionen og gjør den det, blir det alvor for oljeprisene.

Mens Spania opplevde å få et pusterom på rentemarkedet gikk det den andre veien for Tyskland. Moody’s endring av utsiktene for Tysklands økonomi, fra stabilt til negativt, på grunn av gjeldskrisen i eurosonen, sendte de lange rentene rett opp. Etter å ha satt ny all-time low med 1,127 prosent steg 10-års renten til 1,27 prosent. 7-års renten i Tyskland gjorde et enda større byks, og steg over 10 prosent til 0,74 prosent. 5-års renten steg over 20 prosent til 0,33 prosent. 3-års renten gikk fra minus til pluss 0,007 prosent, noe som Bloomberg mener tilsvarer en oppgang på 133 prosent. Senere falt de tyske rentene igjen, men utviklingen viser hvor sykt opptatt markedet er av utspill den eller andre veien, det er psykologien som styrer kortsiktig, mens realøkonomien bestemmer de lange linjene.



Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2012.