Blodtypedietten – Blodtype 0

Peter D’Adamo er naturopat, og har sin utdanning fra en statlig godkjent høyskole, Bastyr College, utenfor Seattle i USA. Denne gangen ser vi på de treningsråd han gir til de forskjellige blodtypene generelt og blodtype O spesielt. 39 prosent av befolkningen i Norge har blodtype O.

Tekst: Tom Bjørnø

For folk med blodtype 0:
Det er bra med mye, gjerne rødt kjøtt. Det forbruker mye magesyre og gir mindre sjanse for magesår, noe som er typisk for blodtype 0. Blæretang (urtete) er også ypperlig mot magesår. Sats på glutenfri mat. Kutt ut hvete og mais.
Bra med jod (Lugols iodine?) Anbefalte grønsaker: bladkål, spinat og brokkoli.
Kroniske smerter (spes. I korsryggen og knær) kan forsvinne ved å ta mangan-tilskudd, men ikke ta for mye, det kan føre til manganforgiftning. (Snakk med legen)

Trenger du leiebil? Garantert billigst

Mosjon er særlig viktig for type 0 (spes. krevende mosjon). Type 0 som ikke får gitt uttrykk for sin fysiske natur med rikelig aktivitet som svar på stress; vil til slutt bli utkjørt i løpet av utmattelsesfasen i reaksjonen på stress.
Denne utmattelsen er karakteristisk for en masse psykologiske utslag pga. et for lavt stoffskifte, som for eksempel depresjon, utmattelse eller søvnløshet. Om det ikke blir en forandring; vil du bli sårbar for beten-nelser og autoimun-sykdommer som leddgikt, astma, pluss stadig vekt-økning og til slutt fedme. Tren relativt intensivt i minst 40 minutter (rask gange, løping, svømming, aerobics, kampsport eller lignende) minst 3 ganger i uka (puls på 70 % i 30 minutter).

Blodtype A
Vegetarkost
Lett mosjon Rolig mosjon. Yoga osv.

Blodtype B
Vegetarkost og litt kjøtt. Moderat mosjon Fysiskt og mentalt balanserte sporter som: sykling, tennis, svømming, klatring.

Blodtype AB
Blandet kost, sterkt immunforsvar
Rolige, fokuserende øvelser som: yoga, kombinert med klatring, sykkling og tennis

HVA ER EN BLODTYPE?
Alle kroppens celler er avgrenset av en membran som er laget hovedsakelig av fettstoffer.
Også de røde blodlegemene har en slik cellemembran. I membranen sitter det også noe protein og sukker. Flere av disse proteinene og sukkerartene kan variere litt i sammensetning fra person til person. Denne variasjonen er arvelig, og de forskjellige variantene av hvert av disse stoffene kalles blodtyper. Ettersom membranen inneholder mange forskjellige proteiner og sukkerarter som kan variere, finnes det også mange forskjellige såkalte blodtypesystemer. De to mest kjente kalles ABO (uttales A-B-null) og rhesus. ABO-systemets blodtyper skriver seg fra variasjon i sukker som sitter festet til membranen, mens rhesus-systemet er knyttet til variasjon i noen av de mange proteinene som sitter i membranen.

Sukkeret i ABO-systemet finnes i variantene A, B og O. Man arver evnen til å lage dette sukkeret både fra sin mor og sin far, og de mulige kombinasjonene blir dermed OO, AO, BO, AA, BB, og AB. Om man arver egenskapene AO eller AA er man i begge tilfeller blodtype A. På samme måte blir både BO og BB til blodtype B. I praksis regner man derfor med blodtypene O, A, B og AB. Hyppigheten i den norske befolkningen er: O: 40%, A: 48%, B: 8%, AB: 4%.

I rhesus-systemet finnes det tre beslektede proteiner, som alle kan variere. Det mest kjente av disse heter D. Dette proteinet kan mangle uten at det gjør noe. Hvis man mangler D-proteinet er man D÷ (rhesus negativ), mens hvis man har det er man D+ (rhesus positiv). I Norge er 85% av befolkningen D+ og 15% er D÷. Når man sier at en blodtype f.eks. er O+, så står + tegnet for rhesus (D) egenskapen.

(Kilde: Blodbanken – Oslo Universitetssykehus)

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2011.




Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler