Benidorm Spanias Manhatten

Benidorm sett fra motorveien på dagtid, er neppe noe vakkert syn. Et annet inntrykk får vi om vi ser utover turistmetropolen om natten, oppe fra fjellet på Levantesiden. Stemningen med alle lysene fra skyskraperne, gatene, stranda og reklamene i mørket, er helt unik og vel verdt å få med seg.

Tekst: Solfried Gjelsten

For de fleste av oss blir dette et minne for livet. Hvem skulle tro at denne byen, som i dag kryr av turister nesten året rundt, også har en lang og interessant historie å vise til. En historie der det ikke mangler verken dramatikk, oppgang eller nedgangstider, en historie som viser et helt annet Benidorm enn i dag. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn ca 50 år for å se forskjellen.

Leiebil Benidorm – Garantert billigst

Spania er et land som i dag kan vise til Europas absolutt eldste bosetning. Allerede for en million år siden hadde menneskelige skapninger slått seg ned er i et. Man behøver ikke reise langt sørover fra Benidorm før man kan vise til beviser for slik osetning. Er et rart om hele landet er den reneste arkeologiske skattkiste? Gravet blir det i alle fall ver alt, også i enidorm. Her har man funnet tydelige bevis for bosetning av iberere som av mange egnes for Spanias rbefolkning, selv om disse også kom utenfra, muligens fra det sørlige Sahara. Rundt r 1000 kom et ytt olkeslag inn i landet, nemlig fønikerne, og videre fulgte grekere, romere, kartagere, estgotere og rabere, i tur og orden.

Alle satte sitt eget preg på stedene og folket der de slo eg ned, og lle var innom enidorm. Ibererne levde som stammefolk og Da fønikere og grekere spredte seg nordover ysten fra adiz, var det ikke fritt for at ibererne så og lærte og tok etter deres seder og skikker. Til og ed avskikkene tok de etter. Dette vet man fordi arkeologene en dag fant en vakker byste av den puniske den Tanit. Romerne satte også spor etter seg i Benidorm. I la ”partida del Moralet” har man funnet ester etter en romersk bosetting. Dessuten har gang så stolte puniske og romerske skip utenfor kysten v Benidorm, båter som havarerte under den andre puniske krig i kampene om herredømmet over det estlige Middelhav. (219 – 201 f.Kr.)

Gamlebyen i Benidorm ble i middelalderen anlagt der den ligger i ag først og fremst av strategiske grunner. Kystlinjen var nemlig stadig utsatt for angrep fra pirater og kaprere, og dette neset som stikker ut i sjøen egnet seg ypperlig som vaktpost. Den gang araberne andet i Spania I over 500 år ble Benidorm, og området rundt , regjert og dominert av araberne. En ominans som varte helt fram til kong Jaime I fra Aragon gjenerobret hele Valencia regionen i 1240 rene.

Muhammedanerne fortsatte å bo der de alltid hadde bodd, selv om de n første tiden var både opprørske og fi endtlig innstilt overfor de nye, kristne styresmaktene. Etter hvert “Vanskelighetene med å holde den kristne puebloen, var kort sagt enorme.” jevnet motsetningene seg ut og de levde stort sett sammen i fred og fordragelighet. Skjønt ikke helt. De kristne var stadig på vakt, de var jo tross alt i mindretall, og hva om araberne fi kk forsterkninger fra sine frender i Nord-Afrika – ? På overfl aten rådet nok freden, men den gode trygghetsfølelsen uteble likevel blant de kristne.

Den 8. Mai 1325, ble en historisk nøkkeldato for Benidorm, da mottok de nemlig dokumentet som stadfestet Benidorms stilling som by, eller pueblo. Dokumentet beskrev grensene til den nye byen, og bestemte samtidig at byen utelukkende skulle beboes av kristne. Det inneholdt dessuten en bestemmelse som påla føydalherren både å bygge en borg og å planlegge den nye byen. Ellers inneholdt også dokumentet viktige regler og Normer for de sosiale relasjonene, økonomisk og politisk, mellom føydalherren og de fremtidige vasallene.

Benidorm var født, men det økonomiske grunnlaget for byen var heller skralt. Første oppgave Var derfor å forbedre jordbruket, noe som ikke var så helt enkelt i det steinete og tørre området. Mangelen på kapital, på redskaper og på kunnskaper gjorde at løsningen lå i en utvidelse av det dyrkede arealet. Adelsmannen som var herre over byen skulle aller først ha sitt, uansett om andre måtte sulte. Enklere var det ikke for folk da de harde tørkeperiodene ødela avlingene, slik som på 1300 tallet.

Vanskelighetene med å holde den kristne puebloen, var kort sagt enorme. Tørken, i tillegg til de stadige piratangrepene, gjorde at folketallet gikk merkbart ned, samtidig som de var forpliktet til å forsyne borgen med mat. En borg de nærmest var blitt tvunget til å reise av han som hadde anlagt byen. Det ble uråd for landbruket å stå forutgiftene alene, så for fremtiden var lokale økonomien. De verste pirat ødela både byen og borgen med det resultat at Benidorm nærmest ble avfolket. På 1500-tallet, ble borgenreparert og utvidet fl ere ganger, uten at det hjalp stort på folketallet. Adelsmannen Joan de Ribera Benidorm, og disse var ikke engang fastboende.
Det så svart ut for den lille byen, men smått om senn, etter forbedringer av forsvarsverkene langs hele kysten

Benidorm fram igjen, og nå underlagt Baroniet i Polop. Noe av hemmeligheten ved den fortsatte framgangen hadde sammenheng med vannings-konstante vannmengder fra innlandet og ut til kysten. Mendoza familien som sto bak vanningsanlegget sørget også for at vannet ble rettferdig fordelt via et kanal-system. Jordbruket blomstret opp og folk ble atter trukket til området. Dette prosjektet fra aristokratiet ble fulgt av et dokument , ”Carta de Poblacion”, som bl.a. bestemte at det måtte bo minst 40 familier innenfor puebloens murer.

I 1715 talte innbyggertallet 216 sjeler. Her må det tilføyes at de den gang hadde en underlig måteå bestemme innbyggertallet på. Iblant regnet man med alle ”naboer”, eller de regnet kun med naboer som betalte skatt, i begge tilfeller var det selvfølgelig bare snakk om mannfolk. Dersom kvinner og barn også skulle regnes med, da først var det snakk om ”sjeler” . Ved slutten av 1740 årene ble den nåværende kirken, SanJaime, bygget, noe som også førte til en vekst i folketallet. Skikkelig fart på folketallet ble det likevel ikke før fi skerne for alvor lærte seg kunsten å fange tunfisk.

Allerede i 1794 passerte innbyggertallet 2700. Selv om de hadde fi sket tunfi sk helt siden 1300-tallet , var det først ut på 1700-tallet at fi skerne i Benidorm fant på å utvikle en hel labyrint av nøter for å fange tunfi sken, en kunst ingen andre kunne måle seg med, og som gjorde Benidorm fi skerne berømt rundt hele Middelhavet. Under uavhengighetskrigen mot Napoleon i årene 1805 – 1812 ble borgen ødelagt av franskmennene.Urolighetene og krigshandlingeneførte blant annet til at pirat- og kaprervirksomheten blomstret opp langs hele kysten, planlagt av folkfra Genova, Malta, Gibraltar etc.men også av byens egne menn.

For å få en slutt på kapringenbesluttet Ferdinand Vll i 1826 at det skulle armeres to skip i Benidorm for å ta seg av uvesenet. Dette skulle bli forløperen for dannelsenav kystvakten. Ikke bare det, men i tillegg til fi ske og jordbruk ble navigasjon en viktig inntektskildefor folket i Benidorm, og folketallet vokste. I 1857 nådde folketallet 3720 og fortsatte å vokse med utviklingen av en bedre infrastruktur.

Med forbedringen av kommunikasjonene på slutten av 1800 tallet, og videre på 1900-tallet, ble det åpnet for en ny økonomisk pilar : Turismen!. Til å begynne med var det bare snakk om sommerturister fra Alcoy og Madrid som besøkte Benidorm. Vi må helt fram til 1925 før de første sommerhusene ble bygd i Benidorm. Fart på turismen ble det ikke før i 1960 årene.

Denne artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuelt Spania i 2010.




Bruk sjemaet under for å sammenligne priser fra leiebilselskapene i Spania. Garantert beste pris!
Takk for at du deler