Bedre uten brød

Jeg spør ofte mine pasienter om hva de spiser hvis jeg har mistanke om feil- eller underernæring. Kosten har mye å si for restitusjonstiden og hvordan de responderer på kiropraktorbehandlingen.

Tekst: Aleksander Bjargo

For å bygge nye friske celler i muskler, mellomvirvelskiver og bindevev trengs byggeklosser som aminosyrer (i protein), essensielle fettsyrer (omega-6- og omega-3-fettsyrer), sporstoffer, mineraler og en tusenvis av enzymer som krever vitaminer for å gjøre jobben sin. Dessuten kreves oksygen (røyking er tabu), bevegelse (fjellet kaller etter mye tv-titting i forbindelse med OL) og optimal hormonbalanse i kroppen.

Kutt ut brød

Jøss, den satt tenkte jeg! Mange har hørt det før og sikkert litt lei av det evige maset om å holde seg unna brød og annen stivelsesholdig mat, men for meg virker det som om kun et fåtall tar dette på alvor. Mange ser nok på denne debatten som et populistisk mediestyr som ikke bunner så mye i virkeligheten. Mange pasienter forteller meg at de spiser vanlig, variert norsk kost. Med andre ord har de et kosthold som består av en god del grovt brød, knekkebrød, havregrøt, frokostblanding og Pizza Grandiosa (ca. 26 millioner selges hvert år i Norge).

Hver av disse karbohydratrike matvarene er isolert sett ikke forferdelig usunne, men hvis karbohydratene går på bekostning av fisk, skalldyr, fugl, kjøtt, innmat og grønnsaker, har man et problem. Da er ikke kostholdet helsefremmende lenger, snarere tvert om. Etter å ha lest boka ”Bedre uten brød” av Christian B. Allan og dr.med. Wolfgang Lutz ble jeg ytterligere overbevist. Den kliniske forskningen til den østerrikske legen Wolfgang Lutz er simpelthen for overbevisende til å bli oversett.

Pioneren dr. Lutz behandlet nærmere 15 000 pasienter med lavkarbokosthold som medisin og kurerte dem for alvorlige og kroniske lidelser som overvekt, diabetes, hjerte– og karsykdom og mage– og tarmlidelser (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom). På bakgrunn av dette forklarer boka lettfattelig hvordan og hvorfor det kan gi fantastiske helsegevinster å gå over til et kosthold med lite karbohydrater.

Kostholdet til våre forfedre var dominert av kjøtt i ca 2 millioner år. Naturligvis dreide det seg om kjøtt fra ville dyr og ikke industriprodusert kjøtt fullt av antibiotika, hormoner, nitritt og andre tilsetningsstoffer. Det eksisterer fremdeles tradisjonelle folkegrupper som lever i ”steinalderen” f.eks. kung san-folket i Kalahariørkenen og inuitter på Grønland. De har meget god helse både fysisk og psykisk, og sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og fedme glimrer med sitt fravær.

Jordbruksrevolusjonen gjorde det naturligvis lettere å fø befolkningen, men det dukker opp noen essensielle spørsmål: Kan en mattype som korn, som mangler så mange essensielle næringsstoffer, være gunstig for vår helse? Hvorfor mangler vi evnen til å bryte ned de skadelige antibeitestoffene som fi nnes i korn? Hvis det var meningen at vi skulle spise korn, hvorfor er vi ikke utstyrt med nebb? Korn står i dag for ca 2/3 av verdens energitilførsel , så la oss se litt nærmere på næringsverdien til hva ernæringsmyndighetene våre anbefaler oss å spise til frokost, nemlig grovt brød.

Korn inneholder relativt lite protein, ikke noe vitamin A, C, D, K, B12 og har et ugunstig forhold mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer. Dessuten inneholder proteinet gluten, som er årsak til cøliaki – en kronisk tarmsykdom.

En frokost bestående av brødskive med geitost, et glass med appelsinjuice og en banan, kan raskt føre til høyt blodsukker og følgelig høy insulinproduksjon. Det er nemlig slik at karbohydrater oppfattes av kroppen som sukker enten de kommer fra frukt, juice eller brødskiver, og kroppens reaksjon på det er å skille ut insulin ut i blodet. Et kronisk høyt insulinnivå er direkte helseskadelig, og ved siden av type 2-diabetes (aldersdiabetes). fører Naturligvis dreide det seg om kjøtt fra det bl.a. til følgende:

• Økt risiko for hjerte- og karsykdom fordi det gir økt koagulering, økt triglyserider i blodet, økt blodtrykk og åresammentrekninger
• Høye konsentrasjoner av urinsyre som avleirer seg i ledd, i blæresteiner og nyresteiner.
• Fedme, siden en annen av insulinets funksjoner er å lagre overfl ødig glukose til fett
• Økt risiko for kreft i bryster, prostata, tykktarm, lever og bukspyttkjertel.
• Ubalanse i produksjonen av magesyre, noe som leder til plager som halsbrann, sure oppstøt,
• dårlig ånde, treg fordøyelse og uførdøyd mat i avføringen.
• Økt risiko for demens
• Økt utskillelse av magnesium, hvilket bidrar til høyt blodtrykk, kramper i musklene og blodårene, økt infarktrisiko og beinskjørhet

Er det noen som kjenner seg igjen? Kan hende er du medisinert for disse plagene? Mange medikamenter har bivirkninger som i verste tilfelle kan forårsake en for tidlig død. (Reseptbelagte medikamenter er dødsårsak nr. 1 i USA). Løsningene kan i mange tilfeller være adskillig enklere og tryggere: Kutt drastisk ned på karbohydratene (mindre enn 70 g om dagen) og heller fyll opp med mer sunt fett, proteiner og grønnsaker. Da kan du reversere sykdommen, oppleve høyere livsenergi og en kropp som føles yngre enn på lenge.

Dette høres for godt ut til å være sant, tenker sikkert mange, men svaret ligger i at kroppen atter en gang begynner å produsere hormoner som virker foryngende. Stoffskiftet krever en uhyre nøyaktig balanse mellom de hormonene som bidrar til å bryte ned og de som bygger opp cellene. Insulin er et såkalt anabolt hormon, hvilket vil si at det bidrar til oppbygging av kroppsvev, inkludert av fett.

Problemet er at andre anabole hormoner som f.eks. veksthormon blir tilsvarende redusert når insulinnivået øker. Veksthormon har vitale funksjoner som gjenoppbygging av nye celler i muskler, knokler, brusk, arterier og immunforsvaret. Alle vev krever konstant fornyelse for å kunne fungere skikkelig, og et underskudd kan ha store konsekvenser.

Dårlig utbedring av arteriene kan sågar føre til hjertesykdom. Høyt inntak av karbohydrater over lang tid kan også forklare hvorfor enkelte blir mindre seksuelt aktive når de blir eldre. Jo mer insulin, desto lavere blir konsentrasjonen av kjønnshormoner og derav kjønnsdriften.

Hvis du synes denne artikkelen er interessant og du ønsker mer informasjon, så meld ifra til min kone Melissa. Hun har nylig åpnet et helsesenter vis-à-vis kiropraktorkontoret i Albir og som heter Salu Salu. Her tilbyr hun blant annet plass i barselgrupper, pilates og yogaklasser, salg av helse og opptreningsprodukter. Dessuten tilbyr hun foredrag om forskjellig temaer om sunn livsstil. Hvis mange nok melder seg på, har min gode venn og ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski sagt seg villig til å komme hit fra Norge for å holde foredrag om rtomolekylær medisin dvs. om hvordan man kan spise for å holde seg frisk og bli kvitt mange sykdommer.

Neste gang vil jeg ta for meg hva jeg har lært om hvordan kosthold kan bidra til best mulig helse. Inntil da foreslår jeg at du kutter ned på brødvarer, pasta, kornblandinger, poteter, bakverk, knekkebrød, flatbrød, søte frukter, søte yoghurter, brus, desserter, lys sjokolade, søtsaker og tørket frukt. Det er en kjempeutfordring for dem som er ”avhengig” av karbohydrater.

One thought on “Bedre uten brød

Leave a Reply

Your email address will not be published.