Antibiotika ved ørebetennelse er det alltid nødvendig?
På selveste julaften ble treåringen vår dårlig. Bare en halvtime før Sølvguttene skulle ringe inn klagde hun over vondt i ørene. Innen 20 minutter flammet hun opp og ble glovarm. Ørene verket og hun holdt seg for dem og sa ”au au”. Dobbeltsidig øreverk, hva gjør man?
TEKST OG FOTO: MELISSA THELWALL
Pinnekjøttet var ikke helt ferdig og godt var det, for en syk tulle med dobbeltsidig ørebetennelse trengte all den oppmerksomheten hun kunne få. Det ble hysterisk gråt i nesten to timer i strekk. Hun har aldri kjent en slik smerte før og ble redd. Da måtte mor stille opp og glemme hele julemiddagen. Vi hadde en gjest som foreslo at vi skulle gi henne noe smertestillende, kanskje til og med febersettende. Da satte mannen min ned foten. ”Nei, vi skal ikke gi febernedsettende!”
Trenger du leiebil? Garantert billigst
Ja, dobbeltsidig ørebetennelse er vondt og høy feber er ikke behagelig. Ord kan ikke trøste i en slik situasjon og det frister for en mamma å kjøre rett til legen og ”få noe for det”. Og oppsøker man legen er sannsynligheten for en antibiotikakur og febernedsettende nesten garantert, spesielt her i Spania En kur man skal gå på i 10 dager eller lengre for å ”bli frisk”.
Men si meg, er det mangel på antibiotika som er grunnen til at man får ørebetennelse? Skal man så pøse på å med medikamenter for å bli frisk? Høres det logisk ut? Eller er feberen der for en grunn, kanskje?
Er det ikke kroppen selv som lager feberen for å drepe bakteriene? Min mann har tatt videreutdannelse innen pediatri for kiropraktorer, og han sjekket nakken hennes umiddelbart. Hun hadde en kraftig blokkering øverst i nakken (sikkert grunnet et av titalls fall hun har daglig) og fikk en ”kiropraktisk justering”. Deretter fikk hun te å drikke, og så helte vi litt lunken olivenolje så vidt inn i ørene hennes, og masse kos og kjærlighet. Jeg glemte hele julaften og var der for henne. Hun roet seg litt etter hvert så jeg fikk spise mitt kalde pinnekjøtt. Og da hun våknet igjen sa hun ”kose mamma sofa” og da sloknet hun i fanget mitt. Der lå hun resten av kvelden og forsvant inn i feberland.
Julaften ble ikke akkurat som planlagt men hva gjør man ikke for barna sine. Far i huset prøvde seg som nisse men hun ville ikke vite av verken han eller presangene. Det ble med andre ord tidlig i seng og jeg lå med spisset ører hele natten. Neste morgen våknet hun litt over 06.00, lys våken og klar for dagen som om ingenting hadde skjedd. Jeg ble overrasket over hvor frisk hun var blitt over natten. Hun var i full vigør og lekte som bare det. Hun fikk pakke opp gavene sine, vi snakket litt om nissen og så gikk vi ut i frisk luft og gikk tur ut mot fyret. Poenget mitt denne gangen er at selv om barna gråter og har det forferdelig, betyr det ikke at man alltid må ty til medikamenter.
Husk at disse kroppene er små og det å pøse på med syntetiske midler for å ”bli frisk” kanskje ikke alltid er det beste for dem. Behold roen. Det er utrolig hva disse små menneskene kommer seg igjennom om du bare lar prossessen gå sin gang. Og så blir de styrket til neste gang de blir dårlige siden immunforsvaret deres har fått seg en skikkelig treningsøkt.